blogg.no » Reynolds relatert

Tsjekkias nye lover og Europas rustoleranse

Nå som rusdebatten her i Norge nok en gang har stilnet offentlig kan vi jo kikke på hva som skjer ellers i verden. Mye har jo skjedd i USA etter at det ble bestemt at DEA ikke skal straffeforfølge medisinske cannabisbrukere i alle stater lenger. Her i Europa har Nederland via Encod ropt ut om sine resultater mot både FN og EU i årevis uten å få noen svar. Blandt de nyeste av resultater har Portugal i det minste fått noe oppmerksomhet fra BBC og TIME's artikkel "Did decriminalization work?". I oppsummeringen av artikkelen står det: "The Cato report's author, Greenwald, hews to the first point: that the data shows that decriminalization does not result in increased drug use." Nok en gang altså - å fjerne forbudet som straffer rusbrukere fører ikke til en økning i bruk. I hvertfall ikke over tid.

Denne myten er den mest brukte for å bremse debatten i Norge og ble sist brukt i en artikkel om Københavns hasj-debatt av Henrik Asheim i Høyre; "- Vi trenger ikke flere legale rusmidler i Norge. Alt tyder på at å øke tilgjengeligheten og aksepten rundt hasj, også vil resultere i flere brukere. Å gjennomføre dette vil rett og slett bety at vi gir opp kampen mot rusavhengighet, sier Aasheim til NRK.no."

Og vi kan jo godt holde oss i København, som har sett seg lei av bandekrig som følge av kriminell hasj i byen. Byrådet deres presenterte tidligere en modell for lovlige utsalgssteder av hasj for å mette et behov som ikke lenger kan overlates til kriminelle. Ordføreren uttalte seg negativt(sjekk pollen). Deres første forslag ble raskt avvist av Folketinget, men bystyret gir seg ikke og har i disse dager økt presset på justisministeren for å se nødvendigheten av deres nye forslag om lovlig hasj, en tanke som virker å ha et stort flertall i byens befolkning.

Men det jeg EGENTLIG skulle skrive om i dag er Tsjekkia! For fra og med 1. januar 2010 har landet nemlig redefinert hvilke planter som lovlig kan dyrkes privat og derved regulert forbudet mot planter som Cannabis, Coca, Meskalinholdige kaktuser og Psilocybinholdig sopp. Noen uker etterpå kom begrensningene, også på enkelte syntetiske stoffer; voksne tsjekkere kan per i dag besitte opp til 40stk "magic mushrooms", 15 gram cannabis, 4 ecstasy-tabletter, 5 biter LSD, 1 gram kokain, 1,5 gram heroin og inntil 2 g amfetamin uten å frykte å bli straffeforfulgt av politiet. Debatten raser i landet i dag, ikke for å avskaffe reformen - men for å finne de mest passende grensene i reguleringen. Som funfact må jeg bare nevne at Tsjekkia har telefonkode +420.

Modige politiske beslutninger som den Tsjekkia har gjennomført er et godt første skritt. Suppleringen av disse stoffene er fremdeles i enkelte kriminelles hender, men uten å frykte straff kan private småbrukere supplere seg selv og unngå disse. En statlig kontroll i form av utsalg hadde nok vært bedre, men et sånt tiltak vil være lettere å vurdere etter å ha forsøkt denne politikken over tid. Å slutte å sløse vekk midler på å jage og straffe brukere er det viktigste i første omgang. Jeg må bare gratulere! Selv om denne ideologien ikke kommer frem i norske medier er det en positiv vind som blåser over Europas rusbrukere.

Ting skjer på vestkysten

I staten Washington har debatten rast de siste dagene - jeg sitter i skrivende stund og ser høringen om deres nye lovforslag LIVE nå - HER. Det virker som det får massiv støtte, og dette er ikke dårlig. Forslaget handler om bruk for alle voksne, ikke begrenset til medisinsk bruk - og rammer besittelse inntil 40 gram.

Ellers så venter vi veldig på hva som skjer i California - der The Public Safety Committee nylig godkjente et nytt forslag om å fjerne straff for voksne cannabisbrukere. Saken skal nå videre til deres Health Committee som forventes å bruke lang tid. Kun Nettavisen jeg har funnet av norske medier som dekker utviklingen. Dette er og blir et spørsmål om tid i landet vi har både vår narkotikapolitikk og stor kulturell inflytelse fra. Mer info kommer.
 

Og for å gi litt skryt til østkysten så kan vi gratulere New Jersey med deres legalisering av medisinsk cannabis!

International Drug Policy: Animated Report 2009

Oppsummeringspost, Pedersen & Nutt

Hoi! Det blir ikke skrevet mye her i vinterkulda, men likevel er det ikke lite som skjer. Jeg må følge opp et par tidligere poster, for det er ikke lenger slik at Norske cannabisdebatter kveles i startfasen.

For siden Willy Pedersen modig tok opp kampen mot gjengrodd rusforskning har det vært aktivitet på Morgenbladet.no's debattsider. Rundt juletider kom Pedersens' sterke tilsvar og siden har det vært stille. Pedersen holdninger støttes også opp tidligere, i et glimrende innlegg av Paul Larsson, professor på Politihøgskolen.

Pedersen er også med på den nylig sendte episoden av Schrødingers Katt hvor cannabislegalisering diskuteres - og til en viss grad anbefales. Der var også geniale Svanhaug Fjær med og satte fokus på hennes godt begrunnede kritikk mot Sirus og deres komfortable forhold til politisk agenda. Denne kritikken har fått motsvar, men langt fra motbevis. Det virker på meg som om forbudspolitikken sjelden forsvares, debattens forbudsside velger heller å ha fokus på hvor ille det kunne blitt med endring. Med denne holdningen forsvares en politikk som er den verste. Ja jeg mener faktisk den verste. Å ta medisinen fra en som ikke skader andre pluss å gi vedkommende straff er ikke bare lite hensiktsmessig. Straff er den verste reaksjonen og skaper nye problemer i samfunnet. Forbudet hindrer hjelpetiltak og forskning samtidig som det robber rusbrukere for velferds- og rettshjelp. Ser man denne politikken opp mot vårt menneskesyn og velferdssystem har vi en full kræsj som blir stadig større. Om vi har flere modige politikere som Tor Erik Forsberg kan vi begrense skadene av et stort problem.

Og ellers da.. husker dere prof. David Nutt som fikk sparken? The Nutty Professor som ble Nutt sacked?
I ukene som fulgte slo Nutt hardt tilbake og det ble en del oppstyr rundt Alan Johnson som sto bak avgjørelsen. Siste utvikling i saken er at Nutt har startet en ny gruppe med forskerene som forlot AMCD(Advisory Council on the Misuse of Drugs) med ham i protest. I følge Nutt skal den nye gruppen ta over rollen til AMCD - og med tanke på mannens meritter innen rusforskningen er det liten grunn til å tvile.

Godt forsinket nyttår til alle.
Håper 2010 blir året vi alle ser at vi kan endre våre feil og se fremover. Det er aldri for sent!

David Nutt får siste ord i dette intervjuet hvor dumme spørsmål får kjørt seg;

Nei sånt kan man ikke si

Som et tilsvar til Willy Pedersens utspill om cannabis kom det 13. November en artikkel på Morgenbladet med tittelen Forførende forskningsformidling.

Artikkelen er stort sett et angrep mot Willy Pedersens cannabis-utspill, at dette er svakt begrunnet. De 4(!) forfatterene av kritikken er opprørte over Pedersens uttalelser  Desverre er deres skepsis tynnere begrunnet enn kritikken selv. De velger heller ikke å fokusere på Pedersens beste poeng, problematikken rundt den enorme svarte økonomien forbudet produserer.

Det skrives; "Pedersen peker utelukkende på ulemper ved dagens cannabislovgivning. De sannsynlige konsekvensene av å legalisere stoffet har vi foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om, og Pedersen unnlater å problematisere spørsmålet. Han overforenkler saken og forfører leserne. Det er mulig at legalisering kan føre til økt bruk og mer helseproblemer blant brukerne. Antagelig vil legalisering gi lavere pris og større tilgjengelighet. Cannabisbruken vil trolig øke, med de uheldige konsekvensene det kan ha.

Epidemiologisk forskning har vist at cannabisbruk er relatert til ulike helseproblemer."

Er det noe som er lite begrunnet i forskning så er det denne myten vi her får servert, igjen. Gang på gang viser EMCDDA's tall at sammenhengen mellom lovverk og forbruk er liten. Noe Pedersen også påpeker er at cannabis kan være skadelig for enkelte - men svært få. Det er uansett en avsporing i en debatt som bør fokusere på en human tilnærming til et helseproblem. For det er kortet som spilles - helse. Problemet er at den juridiske delen av dette totalforbudet påvirker helseargumentet i stor grad. I forhold til rusbruk som personlig problem er verken samfunn eller individ tjent med å straffe brukere. Det tetter rettsystemet vårt og forverrer situasjonen til de involverte som ender som rettsløse. Og så var det dette med den enorme illegale økonomien da. Pedersen får vel aldri noe tilsvar på den.

Videre bombarderes vi med mytisk statistikk. "Verken i artikkelen eller i Morgenbladet informerer Pedersen om at nesten 90 prosent av dem som bruker cannabis ofte, også har erfaring med tyngre, illegale rusmidler." Dette tallet virker oppblåst, men gir også en bekreftelse på at cannabis er et rusmiddel så utbredt at det brukes av alle grupper rusbrukere. Det finnes ingen cannabis-subkultur. Som Ingvar Ambjørnsen sa i fjor; Hasjen tilhører ikke lenger noe spesielt miljø.

For slik går kritikken. Den handler mer om Pedersen enn om politikken han kritiserer. Det virker viktig å vise at enkelte tær tråkkes på av enkelte meninger. Saklighet er ikke et kjennetegn ved denne debatten, og dette er en påminnelse på hvorfor Pedersen var modig. Jeg gleder meg til svaret.

Heldigvis ser vi ting skje i California om dagen. Selv om antall lovlige "medical pot dispensaries" har økt massivt de siste årene, har nå den første cannabis-kafeen i USA åpnet på fredag. I den offentlige diskusjonen fortsetter LEAP å knuse myter i både politikk og media. Sjekk denne talen fra tidligere høyesterettsdommer James P. Gray i slutten av oktober;

 

Professor Nutt fikk sparken for å være ærlig om rusmidler

På torsdag smalt det fra Britene at Professor David Nutt, den Engelske regjeringens "Drugs chief"(tilsvarende USA's drug tzar) hadde uttalt at Cannabis, ecstasy og LSD er mindre farlig enn alkohol og tobakk. Nutt kritiserte avgjørelsen om å klassifisere Cannabis til "Class B" hvor det vil puttes i bås med langt farligere og sterkere stoffer.

Nutt viste stort mot da han med dette ønsket at vi skulle se på rus via faktabasert forskning. Han er også samme mann som for 2 år tok initativ til å lage en rangering av narkotiske stoffer etter skadelighet.

Torsdag 29. Oktober sa Nutt;
"No one is suggesting that drugs are not harmful. The critical question is one of scale and degree. We need a full and open discussion of the evidence and a mature debate about what the drug laws are for - and whether they are doing their job."

Og hvordan går det da? Nutt mistet jobben - dagen etter.

Fra høyeste hold kom det raskt et brev som ba Nutt si opp sin stilling. "Professor Nutt's comments which damage efforts to give the public clear messages about the dangers of drugs." Man skal altså ikke sette spørsmåltegn ved lovverket - selv ikke med forskningen i ryggen. At forbudet mot rusmidler er bygget på alt annet enn fakta kommer tydelig frem.

Forskere er fine å ha når de oppdager nye medisiner vi kan skattelegge - men bør passe munnen sin når de vil utfordre sterke interesser i dagens system. Interessene på dette feltet skal ikke undervurderes. Det er tydelig at våre lovlige industrier innen rus og medisin vil gå langt for å holde på dagens politikk, men at de så åpenlyst får kneble en vitenskapsmann som forholder seg til fakta er urovekkende. Å skape endring er ingen enkel jobb når ikke fri ytring er mulig.

"The home secretary's action is a bad day for science and a bad day for the cause of evidence-informed policy making."

Helt klart - men hva med Norges debattklima? Vi vet om lignende hendelser her til lands, selv om de er vanskelig å få bekreftet. En hel del norske medier nevnte Nutt's første uttalelser(bilde) - ingen skrev om hans oppsigelse. Kun The Guardian.

Jeg håper ikke forskningsfeltet lar seg skremme av denne sensuren. Vår utvikling skal ikke begrenses av grådige politiske interesser!

The pills must be working


Ukjent kunstner.

Bøffa fra Dosenation.

Pedersen tar til vettet - vil Norge følge etter?

En av vårt lands mest anerkjente samfunnsforskere, Willy Pedersen går i dag via Morgenbladet i forsvar for legalisering av cannabis. Pedersens stemme har vært toneangivende for diskusjonen rundt den norske ruspolitikken, med andre ord er dette en milepæl. Et vendepunkt. Å høre en anerkjent akademisk forsker innrømme feil i Norge 2009 er forfriskende, og viser en integritet andre rusforskere bare kan drømme om.

De fleste velkjente medier har gitt sine sammendrag via NTB i dag. Dagsavisen kliner til, det samme gjør Dagbladet. VG & NRK's nettsider glimrer med sitt fravær. Førstnevnte er ikke til å regne med, NRK er på web overraskende tause, men har omtalt saken i andre kanaler.

Selv har jeg vært kritisk til Pedersens holdninger tidligere, men da muligheten bød seg stilte jeg opp som objekt i hans senere forskning. Jeg kan bare håpe mitt bidrag i intervjuform bidro til den nye innsikten på feltet. Jeg møtte en objektiv forsker, så objektiv at jeg innså jeg tidligere har oppfattet hans metoder som passive. Dagens utspill viser at jeg tok feil. En god samfunnsforsker skal ta objektivitet til et nettopp så høyt plan at man til slutt kan ende med å motsi seg selv. Pedersen turte dette.

Dette kommer ett år etter at riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsket fokus på debatten. Desverre har motstanden på feltet ført til et lavt handlingstempo. Hva må til for at noe skal skje? Det kan virke som vi venter på USA - hvor nå 13 av 50 stater har endret Cannabis'ens legale status. Norge ligger perfekt til for handling, både historisk og geografisk - desverre har vi en tendens til å se an politiske reformer mot internasjonale resultater - som på dette feltet i stor grad mangler.

Jeg ble rørt og glad av Pedersens modige vendepunkt. Dette er bekreftelsen på at vi kan rette våre feil. Vi kan ha en ruspolitikk hvor vi ikke lager ofre. En politikk hvor mennesker forblir mennesker tross deres valg. Tusen takk til Pedersen. Han har i dag gitt meg håpet tilbake og fortalt samfunnet det samme som jeg forteller livstrøtte rusmisbrukere - det er aldri for sent.

Vi kan endre det dumme vi gjorde og se fremover.

"Vil ikke ha hasjturister" sa NTB

NRK forteller oss via NTB i dag at Nederland ikke vil ha hasjturister. Et morsomt ord i seg selv, turister lagd av hasj blir vel fort stuck i tollen. Men det er en rar liten artikkel om denne saken hvor jeg verken skjønner hva eller hvorfor dette er en nyhet. Cannabis blir nok aldri mindre lovlig i Nederland enn det er i dag, men nå ønskes det altså at kun lokale innbyggere skal kunne benytte seg av tilbudet. Jeg sier lykke til.

"I juli sa regjeringen at situasjonen var kommet helt ut av kontroll og varslet at den vil presentere et utkast til en ny narkotikapolitikk innen utgangen av året." Aha! Det er altså snakk om et fremtidig utkast - fra regjeringen som tidligere har prøvd å stenge samme ordning helhetlig. Vi husker hvordan det gikk.

Artikkelen avsluttes med "Nederland avkriminaliserte bruk og besittelse av inntil fem gram cannabis i 1976. I dag har om lag 700 kaffehus tillatelse til å selge milde stoffer." Dette er rene faktafeil. Nederland har aldri kriminalisert cannabis - da blir det vanskelig å "avkriminalisere", som igjen er et tulleord. Deres tolerante politikk ble offisiell i 1976, årstallet er riktig - men da var grensen 15 gram per innbygger. Press fra EU reduserte dette senere til 5.

Det øverste bildet i artikkelen(og her på bloggen) er også det første man får opp om man bildegoogler Amsterdam+Cannabis. Klipp-og-lim journalistikk.

Så opposisjonen i Nederland har forslag, altså. Er det viktig? Kan ikke heller mediene fortelle om trenden av bruker-liberalisering i sør-amerika, eller hvor bra det går i Portugal hvor de har fjernet straff for brukere? Krigen mot narkotika har aldri stått svakere i verden.. og så skal vi bry oss om mulige utkast til nye lover?

Det kan virke som mediene er desp etter cannabis-saker til tider - da er det desto mer synd at de er spekket av faktafeil hver bidige gang.

Høie, Heroin & handlingslammelse

Nok et valg, og nok en gang manglende fokus på rusomsorg. Noe har det vært, så fokuset skal jeg vende mot det som blir sagt. Som i dag, når Bent Høie forteller Db at Gratis heroin er en fallitterklæring.

"- Å gi gratis heroin oppfattes som et helt klart signal om at vi gir opp de menneskene det er snakk om. Når folk allerede står i kø for å bli rusfri er det en fallitterklæring å tilby dem heroin. Nå får vi en ideologisk og faglig diskusjon om utdeling av heroin i stedet for å diskutere det vi vet virker, sier Høie.

Han peker på at gratis heroin uansett vil være et tilbud for svært få, og at flere faglige gjennomganger viser at det ikke fungerer spesielt godt."

Her skal vi legge merke til snedig retorikk. Langt fra alle som ønsker behandling har ambisjon om å bli helt rusfri. Høie har dermed rett, HVIS folk står i denne køen for å bli rusfri ER heroin en falitterklæring. Men så er heller ikke legeordinert heroin ment å tilfalle denne gruppen - og det vet Høie godt. Det har vært diskutert å dele ut heroin nettopp til den gruppen av heroinmisbrukere som per i dag ikke ser en utvei av misbruket. Den gruppen er liten - og erfaringene fra utlandet viser at hjelpeordningene fungerer godt. Faktisk veldig godt for disse. Det første skrittet mot rusfrihet er verdighet, og å slippe jaget med å skaffe penger til heroin daglig er kickstarten mange trenger. Det å kalle det fallitt representerer det inhumane i denne diskusjonen.

For hva er det Høie vet virker? Har han en brannfakkel, et nytt forslag til den norske narkotikapolitikken og våre notorisk høye overdosetall per innbygger - en politikk han selv har vært med på å utforme?

"- Jeg mener dette er et klart brudd på forutsetningene for rusreform II, nemlig at denne pasientgruppen har et behov for langvarig, tverrfaglig behandling. Å bli rusfri er bare en liten del av behandlingen, deretter må man ha både en helsefaglig og sosial rehabilitering. Og det tar tid, sier Høie, som selv var saksordfører for rusreform II."

Høie vanskeliggjør selv denne gruppens forutsetninger når han krever rusfrihet som FORUTSETNING for rehabilitering, og dette er mer av den samme konservative fordømmelsen som har ført oss inn i en inhuman, fordømmende narkopolitikk som passer dårlig med vår velferdsmodell. Heroinmisbrukere i dag skriker om verdighet, en menneskerett de har mistet i en kamp vi har kjempet mot stoffene på bekostningen av menneskene bak. Så lenge vi mangler mulighet til å forske, hjelpe og medisinere MED heroin er totalforbudet i veien for human behandling.

Når Oslo-avisene rapporterer manglende heroin som et større problem enn tilstedeværelsen av stoffet, er det tydelig at vi er på feil spor.

Totalforbudet er på sin side et utspring av en intolerant sosialpolitikk vi adopterte av USA på 60-tallet. Kriminaliseringen av en allerede svært problematisk livsstil. Utfordrer vi ikke denne samt vårt eget syn på mennesker og deres skjebner i forhold til rus, kan vi gi opp å snakke om verdighet. Høie vil ikke at vi skal gå nye veier i ruspolitkkken. Holdningene han representerer er de som legges til grunne når vi nekter rusmisbrukere den behandlingen de har krav på som norske borgere. Første bud bør være å ikke anse brukerne som kriminelle. Vi må få straff ut av dette bildet.

Støtt FHN

FN og deres arbeid mot "a drug-free world" går dårlig

11. mars startet FN's Commission of Narcotic Drugs sitt 52. møte. Siden Kofi Annan lanserte målet om en "drug free world" innen 2008 har mange land ønsket nyansering i alternativene til den lange krigen mot narkotika. Hvordan har denne kampanjen gått? Hva med legemidlene? Vil de tørre å svare Nederlands representant denne gangen? Vi kjenner på stemninga mens vi venter spent på hva som blir neste runde.


Video: BoingBoing

Nyhet: Norsk cannabis-"forskning"

I dagens aviser kan vi lese noe nytt og skummelt vi ikke visste, nemlig at Hasj og alkohol går hånd i hånd (Aftenposten). Ingress til saken er "Ungdom kan blande hasj og alkohol, noe som gjør bruken enda farligere." Dette er ikke riktig. VG på sin sine bruker studien til å proklamere gammelt nytt, nemlig at Hasj er mindre farlig enn alkohol. Sistnevnte er den eneste konklusjonen verdt å nevne om man da ikke driver nettavis og tjener per antall klikk. Blogg er jo mye bedre, haha... drit nå i det.

For om vi leser litt nøyere; "- Det er sannsynligvis mye verre å bruke disse stoffene samtidig enn hver for seg. Det finnes ikke veldig mye forskning på det, men det som finnes peker i den retning, sier Pape." Det Pape har gjort er å sammenligne statistikk hvor det kommer frem at 8% av ungdom mellom 14 og 20 år røyker hasj - og lest denne i sammenheng med alkoholforbruk i samme gruppe. Studien er statistisk, og bør heller ikke konkludere med annet enn tall.

"- Blant norsk ungdom så fant vi at de som har erfaring med hasj kombinerer det med alkohol nesten 80 prosent av gangene, og det er det ingen som har funnet ut før. Jeg syntes de tallene er overraskende høye, sier Pape til VG Nett. Aftenposten.no skriver i dag at åtte prosent av ungdom fra 14 til 20 år har røyket eller røyker hasj. Ifølge Pape er sjansen stor for at de samme også drikker alkohol."

Svømmegruppa UMN's generalsekretær Marius Sjømæling briljerer også med sine alltid harde, faktabaserte argumenter; "Så er det også en overhengende kreftfare ved cannabis. Det er vanskelig å finne god dokumentasjon på det, men noen påstår det, sier Sjømæling." Det hadde tjent mediene å ha med en motkilde fra Norcan(Norsk cannabisforum) neste gang, dette er jo bare flaut for alle.

Her ser vi et stigma som har fulgt det lille vi har hatt av forskning på cannabis de siste 50 år. "Det må jo være farlig?" Og det kan det være for noen svært få - men bør fokuset alltid være på dem? VGs vinkel er like dum og undergraver det av verdi i denne studien(fint lite). Så godt som alt av forskning på denne urgamle medisinplanten har vært finansiert av organisasjoner innen legemidler, alkohol og tobakk. Forskningen har vært drevet av en agenda, og et ønske om å finne skadevirkninger. Dette er i endring, men holdningene forblir. Hva med et forsker-fokus på mulighetene ved planten, fremfor problemene? Kanskje det kunne hjulpet oss, eller noen vi bryr oss om? Er vi snart ferdige med å "regne med" at denne planten vil ødelegge noe som helst?

Objektivitet er et vanskelig ord, særlig når forskning koster penger. I studier som denne har media ansvaret - og skuffer meg som vanlig. På den positive siden slipper man aldri opp for blogg-materiale.

Legalization: Yes We Can

En hilsen fra NORML

Cannabis - blir ikke borte med det første

Åneida! New Jersey vedtok nemlig i går et lovforslag for regulering av medisinsk cannabis.

Dette gjør NJ til den 14. staten som går mot det føderale maktapparatet i USA for å kunne tilby planten som medisin til syke. 36 to go! For selv om statene kan vedta hva de vil i lokaldemokratiet, kan føderale myndigheter overstyre disse som de vil - dette er grunnen for razziaer mot medisiske utsalgsteder i California. De tar medisinen deres. Som er lovlig stemt frem. Lokalt demokrati er visst ikke mye verdt for de som egentlig bestemmer. Lurer på om de lokale politifolkene føler seg små når de må stå og se på småbedrifter bli ranet av myndighetene? De føderale myndighetene mener nemlig det ikke finnes _noen_ lovlig bruk av cannabis - en holdning de ikke har regulert siden 60tallet. Desverre for dem er forandring uunngåelig.

En annen luring er Nate Silver fra FiveThirtyEight.com - han har samlet statistiske avstemninger rundt cannabis de siste 40 årene. De fleste aspekter av samfunnet har nemlig oppdatert og utviklet seg i denne perioden - med særlig unntak av narkotikapolitikken. Fra 1969 til 2009 ser vi en klar trend:


Nate sier; "My guess is that we'll need to see a supermajority of Americans in favor of decriminalizing pot before the federal government would dare to take action on it. If the upward trend since 1990 holds (and recall my earlier caution: it might not), then legalization would achieve 60 percent support at some point in 2022 or 2023. About then is when things might get interesting."

Jeg tror det vil gå enda raskere.

De fleste som vet noe om cannabis vet også at vi må endre våre politiske holdninger til denne urgamle medisinplanten.

Michael Phelps og medias grupperonk

Norske medier.. wow.
Har vi en eneste journalist som sitter ufrustrert igjen med frie tøyler i landet vårt?

I dag slår News of the world opp et bilde av det som skal være Michael Phelps med hva som skal være en bong. Sistnevnte er nok sikkert, men man ser verken Phelps klart, noen røyk eller noe innhold i pipa. NOTW er en pinlig kilde, såpass at de andre mediene nevner det i sine artikler SAMTIDIG som de benytter avisen som kilde.

Saken er altså et bilde av en halv-anonymisert fyr med mørkt hår som har leppene inntil røykeutstyr av glass.

Overskrifter, anyone?

What a dope (NOTW)<-- kilden som siteres av de andre mediene(!!!)
OL-kongen fersket med hasjpipe (Dagbladet)
Hevder Phelps røykte dop (VG)
OL-kongen i narkotrøbbel (Nettavisen)
Hevder Phelps brukte hasjpipe (Aftenposten)

La nå denne fantastiske idrettsmannen være i fred!

At cannabis er på lista over prestasjonsfremmende stoffer er en skandale i seg selv, men det vet de fleste som kjenner saken. Dette er noe annet.

Pipa på bildet har sin klare målgruppe, likevel er det HVA SOM RØYKES som avgjør 'alvorlighetsgraden' - selv for klønete medier. Bonger er lov, da de har en lovlig bruk. Det samme gjelder sprøyter på sykehus og spraybokser i garasjen. De gjør deg ikke til opiatslave og tagger, nødvendigvis. Avisenes kommentarfelt har i dette nye året vært preget av kommentarer som angriper overskrift-spekulasjoner, samt støtte til mennesker som ønsker å bruke et godt rusalternativ til alkohol.

Det er nok desken, altså det redaksjonelle rundt forsider o.l som gjør feilene jeg nå er så lei av. Likevel håper jeg journalistene tar kritikken de mottar seriøst, samt at nett-kommentatorene fortsetter engasjert.
Vi bør ha en objektiv, undersøkende vinkling på artiklene fremfor dette kritikkløse videreskrevne sludderet.

Norge støtter MDMA-forskning!

Da er man tilbake for et nytt år!
Flere innlegg enn i fjor kan jeg love. Er litt seint ute med denne, men det får bare være.

For; Norge er først i verden innenfor noe rus-relatert! Og jeg blir ikke rent lite stolt av landet mitt.

mdmaFor Norges forskningsråd har gitt 3,5 millioner kroner til stipendiat Teri Krebs og psykolog og forsker Pål-Ørjan Johansen. Sammen skal de finne ut om MDMA kan bidra til behandling av pasienter med angst. Jeg tror de absolutt er inne på noe. Forsøkene vil så vidt meg bekjent foregå på pasientgrupper med problemer for å dele traumatiske opplevelser i rehabilitering. Stoffet som skal forskes på har stort potensiale i å få mennesker til å åpne seg og føle behov for å skildre sine tanker. Det skal inntas under informert samtykke. Jeg tror på at dette kan bidra til både sterke resultater samt at Norge kan ta en ledende(!) posisjon på et viktig felt innen rusforskning.
drgreve
Media er på sin side like ræva. Av aviser skriver kun VG om denne unike saken, og det gjøres svakt. Artikkelen skriver; "Dermed blir Norge det første landet som offentlig støtter forskning på dette. Noe lignende har ikke skjedd siden man på begynnelsen av 30-tallet avsluttet bruk av LSD i psykiatrien." Først på MDMA, jepp - men faktisk hadde Norge forskning på bruk av LSD i psykiatrien langt utover 60-tallet, også med svært gode resultater. Disse ble forkastet av totalforbudet, til miljøets forferdelse. Psykiater Jan Greve(til høyre) ble dømt for å ha brutt retningslinjene til denne forskningen da han i 1971 ble fradømt retten til å praktisere i to år etter å ha aktivt deltatt i bruken med sine pasienter.

Tilbake til VG's artikkel, gjengitt under;
- LSD er interessant, men MDMA virker på helt andre måter. Dessuten har vi lært mye nytt om behandling av angst siden 1970-tallet.
- Hvis MDMA gjør det lettere å snakke om ting man er redd for, blir ikke det som å tvinge pasienten til å gjøre noe han eller hun ikke vil?
- For det første gis det under informert samtykke. Og det er ikke slik at pasienten mister kontrollen, slik man gjør under for eksempel alkohol. Tvert imot øker MDMA aktiviteten i den delen av hjernen som har med kontroll å gjøre.

helseKanskje er dette grunnen til at andre medier ikke ville røre saken? Dette er rus-informasjon som er svært sjelden å lese i norske medier, og faktisk er den også stikk i strid med hva Helsedirektoratet skriver på sine sider; "Egentlige hallusinasjoner, ofte fulgt av forfølgelsesforestillinger og psykoselignende tilstander kan forekomme ved store inntak av ecstasy. Panikk og angst er også beskrevet. Disse følelsene kan oppleves som svært ubehagelige av personen og av omgivelsene. Det har skjedd alvorlige skader og dødsfall som følge av ukontrollerte handlinger i ruset tilstand." Denne informasjonen er neppe usann, men basert på mytiske episoder som er beskrevet uten kilder.

Så hvem er mest troverdig her? Vi vet at den omtalte forskningen blir den første i verden. Helsedirektoratet har løyet om rus før, det er heller regelen enn unntaket. Informasjonen på deres sider om rus er subjektivt vinklet i en holdning om at forskningen må tolkes i henhold til at skadene alltid er reelle. Dermed er forskning som denne sårt etterlengtet. ignorance

Rusfeltet berører de fleste fagområder rundt seg, og den trege utviklingen på feltet kan vitne om en vegring for enkelte former for endring. Vi har en tungtveiende politisk krig mot narkotika, basert på holdninger vi fraskriver oss i dag. Vi kan ikke tro lenger, vi burde visst dette.

Om mine skattepenger skal brukes til å spre informasjon, vil jeg at denne skal være basert på forskning - ikke myter fra 60tallet.

Politiet ønsker også forandring!

503xLørdag meldte Dagsavisen at stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon planlegger å flytte Oslos gatenarkomane fra Oslo S og opp til parkanlegget Eidsvolls plass foran Stortinget. Forslaget kom etter at Stølen bl.a har fått ros fra justisminister Knut Storberget og helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å sette søkelyset på de narkomanes problemer. Nå etterlyser han handling, og det skjønner jeg godt. Storberget har også denne uken nevnt at han vil diskutere straff for hasjbruk, om bøter og fengsling kan være feil vei å gå.

Men hvorfor ingen debatt om alle ønsker det?

Politimester Gjengedal var fort ute og "avblåste aksjonen". "- Nei, det blir ingen koordinert aksjon for å føre narkomane opp fra Oslo S til Stortinget mandag, sier politimester Arnstein Gjengedal til Dagbladet.no." Jeg tror ikke Gjengedal har den innflytelsen han skulle ønske han hadde i dette tilfellet. Narkomane kan tenke selv, og jeg håper og tror det blir et solid oppmøte neste uke.politimesterarnste117409a

Endelig er mediene på banen, det er gledelig. Både Dagsavisen, Aftenposten, Dagbladet og Vg er på nyheten, og det diskuteres visst faktisk også blandt enkelte på inne på tinget! Ellingsen fra FrP støtter endret fokus, Aspaker fra Høyre er sjokkert og forvirret over hvilken måned vi er i, Chaudry fra SV er fortsatt for forandring og Bjørnflaten fra Ap tror hun kanskje er litt enig, muligens. Ingen tvil om at våre folkevalgte virker slagkraftige innen for et sosialfelt som i fjor krevde 244 menneskeliv - og hvor 1 av 4 opplever forsinkelser i det lille tilbudet som finnes.

areuondrugsImens dette sirkuset raser, lever narkomane fremdeles i skjul i Oslo. Kanskje de har hørt noe om det. Det håper jeg virkelig. Jeg håper de oppfordres til å oppholde seg foran Stortinget. For mennesker med interesser i narkotika trenger grupperinger under forbudet - og om disse igjen kan brukes som politisk symbol er det positivt. Jeg håper en hver endring kan bidra til økt livskvalitet for Oslos gamle travere. De er langt klokere enn hva mange tror.

Busch, Arild og ønsket om forandring

Huff, her tar man en pause - og så blir man overkjørt. For MYE har skjedd
arild
de siste dagene - i forhold til fornuftig regulering av rusmidler. Og som vanlig er det Cannabis som seiler opp som det vanligste symbolet for krigen mot narkotika.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det er på tide å diskutere om cannabis skal legaliseres i Norge. Dette ble selvfølgelig tolket som en oppfordring til legalisering av slurvete redaksjoner som TvHålgoland (12nov). Aftenposten forteller oss i dag at Politikere frykter debatten, samt at de avfeier den - på tross av rådene fra Straffelovskommisjonen - et objektivt organ opprettet for å veilede politikere på vanskelige spørsmål i henhold til straffeloven. Kanskje vi bare skal legge bort spesialkompetansen så lenge vi har slike retards i regjering?

buschUtviklingen er fin, enkelte medier er motvillige som alltid - men mange ser også debattargumentet i denne runden. Busch' utspill må ha vekket mange, cannabis har klart å bygge seg opp til å bli veldig utbredt under forbudet og det synes.

Men det beste av siste ukes begivenheter er definitivt Arild Knutsens opptreden på "I kveld" med Christian Strand - hvor han stilte mot UMNs påtroppende leder Kristine Karlsen. Måten Arild er saklig, konsekvent og opplysende som dette er uslåelig. I denne debatten finnes det flere forvirrede fokus og agendaer. Arild har sett det klart, som en av veldig få - en enorm ressurs for å spre sannheten om et viktig tabu. Ikke rart politikere frykter ham. Se klippet:
Takk til Cyborgus1969 for å legge ut denne!

La oss håpe denne debatten blir utbredt så folk kan få se hvor ensidig den er i realiteten!

Meld deg inn i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk

Åra som går

 
raOm noen dager åpner Bergen Filmfestival - BIFF, og på den får man muligheten til se en lovende dokumentarfilm - Åra som går (54 min) som handler om norsk narkotikapolitikk. Filmen medvirker en rekke viktige personligheter i rusdebatten som Knut Storberget, Nils Christie, Arild Knutsen, Knut Reinås m.fl. Filmen er laget av studenter fra Høyskolen på Lillehammer - og virker spennende i vinklingen.

Jeg siterer fra BIFF's sider; Norsk rusmiddelpolitikk synes å være preget av status quo, men er det til og med preget av et ønske om status quo? 25 forskjellige organisasjoner arbeider innen rusforebyggingsfeltet. De arbeider for å gjøre Norge mindre rusmiddelavhengig. Eller gjør de egentlig det? Har alle disse samme interesser? Eller har noen av dem egeninteresse av ikke å bli overflødig? Se filmen ÅRA SOM GÅR under BIFF og døm selv.

Filmen vises Torsdag 16. oktober kl.11.00 og 16.00 - selv hadde jeg satt pris på om noen kan få distribuert den utover dette.

Annen tekst og mer info

Flere klipp på youtube

Rusmidler på festival, hvor er nyheten?

hetland2401222948777Det har blitt mye oppstyr de siste dagene etter at Pål Hetland i sin siste bok forteller om hvordan Quart-festivalen har lagt til rette for salg og bruk av narkotiske stoffer under festivalen. De som har mest å svare for er vel egentlig Agder-politiet, som konsekvent har latt enkelte artister benytte rusmidler - mens norske rappere blir arrestert. Det er ikke lett å få artister til å spille i Norge når vi faktisk har et forbud mot selve bruken av stoffene. Da må det finnes løsninger. Skal man booke dårligere artister, for å stå på en firkantet lovs prinsipper - eller velge å snu det blinde øyet til?

Dette er et narrespill. Rusmidler er svært utbredt, og økende. Politiet vet det, Hetland vet det og journalistene som intervjuer de løgnaktige festivalkontaktene vet det også. De er alle brikker i krigen mot narkotika, og ingen vil hevde de selv visste noe som helst. For hva er alternativet til å ta avstand fra narkotika? Å glorifisere det? Tabuene rundt rusmidler er en tragikomisk forestilling.

Evig skuffende å se hvordan dette utspiller seg i media. Det er det samme hver gang. Vi leker sjokkert over hvorsnoopdoggpquart198013m utbredt narkotika er, tar avstand fra enhver befatning med det og lar saken dø ut. Så tar vi kanskje en ny runde noen år senere. Rusmidler er svært utbredt i vårt samfunn - spesielt på arener hvor det skal ytes ekstraordinert. Musikk er et konkurransepreget felt hvor nyskapende tanker absolutt bidrar til vekst - og vi har alltid visst at noe av historiens største verk er skrevet under diverse innflytelse av ulovlig moro. Rus kan føre til både personlig vekst og avgrunn. Som så mye annet.

Men om vi lever i et fritt land, så kan våre innbyggere selv velge hva de skal putte i kroppen sin. Personlig bruk er en offerløs forbrytelse. Til sist handler det om retten til å tenke hva man selv ønsker. Narkotikaforbudet skaper enorme problemer, faktisk de fleste vi forbinder med narkotika. Denne medie-parodien er et eksempel.

Kong Alkohol

Denne posten er basert på en gammel forumpost.

lJeg er glad i pils, gjerne 2-3. Alkoholfri øl smaker veldig tamt i forhold. Et godt glass i godt lag er nydelig, men jeg stopper etter få glass. Utover denne forsvarlige bruken kjenner jeg kong Alkohol som et rusmiddel som gjør oppførselen min håpløs - og har de største ettereffektene jeg har vært bortpå. Hver fyll stjeler en dag av mitt liv, den neste. I Norge er det ikke lett å bli ansett som sosial og avholds i kombinasjon. Samtidig fordømmes annen rus. Alkohol er et hardt rusmiddel, ett av få hvor forgiftning er hva som gir euforien vi ettertrakter. Det er naivt å tro alkoholbransjen er mindre kynisk enn bransjen bak ulovlige rusmidler. Aksepten kommer fra tilgjengelighet, og ikke minst anerkjennelse fra offentlige personer, presidenter og kulturpersonligheter i lengre tid.

Jeg har jobbet i et yrke hvor jeg kreativt forkledde dette kraftige rusmiddelet for slik å gjøre det lettere å drikke for de som ikke liker smaken. Arbeidsplassene var underlagt strenge regler for salg, men med bransjens manglende respekt og håndhevelse ble disse aldri vurdert som reelle. Enkelte var for unge, mens det virket langt mer utbredt å være på kanten til overstadig forgiftet før man forlot lokalet mer eller mindre frivillig. Triksene for vellykket interaksjon var mye de samme som for en barnehageansatt.

Det virket til tider som om folk samlet seg for å oppleve et kollektivt forfall, at kvelden ikke var komplett utencocktail1 skandaler å kunne diskutere neste dag. For mange er rusen målet, for andre er rusen et stabilt høydepunkt å lene seg på om kvelden ikke skulle bli all verdens. "Jeg vil gjerne ha en god drink!" - "hva liker du?" osv. Vi møtes rundt etanol, og innpakningen er image. Vi kan forkle giften så du liker den, ingen bekymring. Slå deg løs! Ta deg en Cosmopolite som Carrie eller en Vodka Martini som 007. Stå som sild i tønne i giftkø, søl på hverandre, diskuter hverandres giftvalg før de forgiftede alle møtes i taxikø hvor alle trenger bil samtidig, for ingen er friske nok til å kunne kjøre selv.

Det vondeste må være for de av disse som legger kortet igjen i baren, glemmer dette og må hente det dagen etter. I det du taster koden og betaler for fyllesyken - er du ikke lei av dette livet?

Reynolds, ex-bartender - jobbsøkende

Morten Ramm selger hasj

torsTordagsklubben er tilbake - og har premiere i kveld! VG har gitt oss en liten teaser på hva som kommer;
Morten Ramm tilbyr hasj på Karl Johan - med ropert!

Innslaget ser morsomt ut, og introduseres slik; I premiereshowet får TV-seerne se Morten Ramm (30) kjøre rundt i Oslo, blant annet foran Slottet, i en hasj-varebil. «Billig hasj! Du ringer, vi bringer!», roper Ramm i ropert. Det til og med ryker fra bilen når han stopper for å rigge til salgsboden.

Ramm tilbyr cannabis til forbipasserende i 5 timer, mange tar ikke spøken, politiet passerer men ingenting skjer. Ikke før en av de kjente Karl Johan-vekterne kommer innom blir Ramm flyttet på, han mangler nemlig tillatelse. Vektern henviser videre til stedene i Oslo hvor alle vet at cannabis selges; - Altså - du kan godt stå ved Grünerløkka eller andre steder og sånn. De har sånne egne plasser, sikkert egne vakter, egne rutiner, sier vekteren.

Det hadde kanskje vært bedre om de hadde egne vakter for cannabissalget ved Akerselva, men slik er ikke virkeligheten per i dag. Derimot er det virkelig sant at risikoen ved å selge cannabis i Oslo må ansees som minimal. Ramm selv var overrasket over reaksjonene, ingen politi var å se. Tv2's presseansvarlige sier det samme; - «Torsdagsklubben» ville teste hvor langt det er mulig å gå uten at politiet bryr seg. Ramm brukte jo ropert! Det er fascinerende å se hvor enkelt det er å selge stoff i Oslo, sier Laastad.ramm

Det fascinerende er å se den kaotiske situasjonen i hovedstadens paradegate, hvor bruk og salg av rusmidler er så normalisert at man ikke lenger stopper opp. Prostituerte, tiggere og narkotikaselgere står parate på rekke og rad som levende symboler på 3 typer sosialt fordømt kriminalitet.. de mangler bare gambleren. Om den kaotiske situasjonen skal endres må det omfattende endring til, vi må se feilene som er begått på disse feltene - desverre virker viljen liten.

Midt i det hele står en av de største kundegruppene - cannabiskjøpere. I en jungel av tilbud om hard narkotika, sex og smertelige syn av medmennesker som trenger sin medisin. Takk til Morten Ramm, som sikkert vil gjøre en god jobb med å vise frem det absurde, komiske - i en situasjon som omfatter samfunnstrukturen vår mer enn vi tør å innse. Dagens ruspolitikk er en parodi, og samsvarer ikke lenger med samfunnet forøvrig. Ja til endring!

Medisinbransjens mørkemenn

fvn
I innlegget "Fri hasj - bra for folkehelsa?" skriver allmennlege Dagfinn Haarr og helsesøster Anne-Randi Hanssen om helsekonsekvensene av en eventuell oppmyking i lovverket rundt cannabis. I utgangspunktet ville jeg ta for meg det feilaktige som legges til grunne for en slik mening - men i dette tilfellet står vi ovenfor noe langt sleipere; dette inlegget er propaganda av den gamle skolen, det finnes ikke kildhenvisninger til konklusjonene og minst en av artikkelforfatterene må regnes som inhabil.

bladFørst til artikkelens innhold: Vi kan her lese helsepersonellet fortelle om at de stadig møter cannabisrøykere, at disse opplever kraftig dødelighet over fylte 45 år, at hjerte og lunger er sterkt redusert og at kols er utbredt. Begrunnelsene vi får servert er til tider bastante, "de dør stort sett av KOLS", "det ser ut til at..", fremmøte på skolen vil gå ned, det påstås at schizofreni kan utvikles(!), vi får høre at både det ene og det andre "nå er vist" men ikke hvor det vises. Ingressen legger lista for kildehenvisning - "inntil" ti års erfaring. Nå trodde jeg selv schizofreni var en medfødt lidelse, men rettes gjerne. Jeg kunne fortsatt videre, for her kryr av feilaktige påstander - ofte basert på hverandre. Jeg nøyer meg med å påpeke det betenkelige ved at artikkelforfatterenes "erfaringer" strider mot de fleste erfaringer gjort de senere år av det som kan betegnes som seriøs forskning på cannabis. Med seriøs legger jeg habil objektivitet til grunne. For dette er felt hvor mange har interesser av mange utfall, og pengegaver florerer.

dagfinnDerfor er det verdt å nevne at Dagfinn Haarr fikk forskerpris i 2006 for foredraget «Fastlegen - doplanger eller livredder? Opiatbehandling av rusmiddelavhengige i allmennpraksis» hvor han tar til orde mot det stivbeinte regelverket for medisinering av rusmisbrukere. I en interessemelding har Dagfinn Haarr også ved to anledninger mottatt reisetilskudd til kongresser fra Schering Plough som markedsfører Temgesic og Subutex. Schering Plough utvikler/produserer også cannabis-baserte legemidler og har også tidligere støttet tulleforskning. Med tanke på det enorme medisinske fokuset på cannabis i USA de siste årene, samt legemiddelindustriens stadige innblanding i forskningen gjør dette til en grumsete sak.

Innleggets tittel passer også særdeles dårlig, siden det var det fullstendig motsatte som var konklusjonen i deler av cannabis-rapporten WHO valgte å holde tilbake. Vi ser lite forverring av folkehelse i land som myker opp den harde linjen mot cannabis. Med tanke på belastningene overdreven alkoholbruk påfører samfunnet vårt i dag - tror jeg en endring av nordmenns rusvaner knapt medfører risiko.

Avslutningsvis; "..Årsaken til dette er at cannabis blokkerer for nærhukommelse, initiativ og sorteringsfunksjonen i hjernen." Vel, jeg klarte å sortere en hel del kilder i dette innlegget, jeg husker dagens forløp og mangler ikke på initativet. Kvasi-analyser som denne bidrar mer til sosial stigmatisering av fredelige brukere enn det bidrar til fremgang innen rusfeltet. Fremover håper jeg våre helsekyndige vil fokusere på nettopp fremgang fremfor å tviholde på personlige overbevisninger - og det hadde heller ikke skadet med kildekritiske journalister. Leger har også agendaer.

Dagfinn Haarr & Anne-Randi Hanssen, dere er velkomne til å debattere på Norsk Cannabisforum

Smarte hasjrøykere og mot-Willy forskning

gallery2708352356
Cannabisforskning er et felt fullt av mangler, ganske forunderlig med tanke på hvor mange som bruker denslags. De siste årene har i vi i Norge funnet ut 'viktige' sammenhenger som musikksmak tilknyttet hasjbruk og nylig avslørte Willy Pedersen at i hans undersøkelse har 40% av menn i slutten av 20-årene prøvd cannabis. Fokus på hvem og hvilke som bruker stoffet er for meg et rart og feilaktig fokus for skaderedusering. I dagens Dagbla' kan vi lese at Hasjrøykere er politisk engasjerte og har foreldre med høy utdannelse(hehey!) - og igjen er det Pedersens forskning som skaper 'viktige' nyheter. Selv blåser jeg i hvem han tror bruker cannabis, Ambjørnsen sa det veldig greit da han fortalte Se&Hør at Hasj ikke tilhører noe miljø. Poenget er kommet frem - cannabis er overalt. Pedersen var tidligere blandt de vi kunne regne med for saklig rusinformasjon - hva som skjedde med objektiviteten er ukjent. Jeg savner Nils Christie i disse dager. I dag kan det virke som om det er langt viktigere å påpeke skremselen - som sammenhengene med latente psykiske problemer. Men om bruken av cannabis har økt kraftig - hvorfor har ikke da økningen av sykdomsutbrudd vært proposjonal?

Her et utdrag fra en artikkel på forskning.no:
pedersen
I følge Willy Pedersens forskning på feltet er allikevel ikke cannabiskulturen noe blivende sted. De som røyker mye hasj, og fortsetter med dette inn i voksenlivet, faller nemlig ikke inn i den lett idylliserte 70-stereotypen.- Blant disse personene fant jeg liten interesse for tradisjonelt politisk engasjement. De kom ofte fra dårlig fungerende familier, hadde svake skoleresultater og ofte dårlig mental helse., sier Pedersen til forskning.no.

- Han ? det er oftest en mann ? bruker hasj mot slutten av 20-årene og har gjerne lav utdanning. Han er ofte arbeidsløs og lever ikke sjelden på sosialhjelp, og han er oftest singel og barnløs, sier Pedersen.

Du tok meg, Willy - bortsett fra aldern. Men er det en hasjrøyker du beskriver nå, eller er det en fritenkende, opposisjonell person? Kan det tenkes at disse ofte er unge, og sliter med å ta store valg relatert til f.eks utdannelse? Men er det egentlig så viktig HVEM som bruker cannabisen, når behovet tydeligvis er enormt? Hvor får de cannabisen fra, mennesker som bryr seg om helsa deres?

Jeg er lei avsporinger som denne, problemet med cannabis er forbudet og de fleste av relaterte problemer kan spores til forbudspolitikken. Kulturen er stor nok til at vi kan forske i huet og ræva på aldre, bosted, bruksmønster..man kan velge hvilken varial man bare vil i videre forskning, så lenge vi først kan bli kvitt den håpløse stigmatiseringen som stammer fra en utdødd tidsalder. Der ligger forskeransvaret, å sørge for utvikling i de samfunnsleddene hvor behovet er størst. At Pedersen ikke ser behovet vitner om konservativisme, og i dette feltet finnes ikke annet.

edit: Som andre bloggere har gjort vil også jeg oppfordre Willy og andre forskere til å delta i debattene på Norsk Cannabisforum

Ingen kontroll i fengsel heller


fengsl
Hvordan skal man egentlig komme seg unna fristelsene?

Nettavisen har i dag en ny sak om den kaotiske narkotikasituasjonen her til lands. Det er nemlig rikelig med narkotika i norske fenglser, blandt fangene som sitter der for å drive med - handel med narkotiske stoffer. Dette paradokset er et representativt bilde av situasjonen. Vi benytter i dag enorme ressurser for å ta noen få av stoffene, vi bruker enda flere ressurser på å dømme og holde fengslet de involverte og til slutt bruker vi enda-litt-flere ressurser på å holde substansene unna våre fengsler. Ingen kan påstå at noen av disse kampene går spesielt bra, kontrollen er på sitt beste ekstremt mangelfull. Glad jeg ikke har en like desillusjonerende jobb som denne karen;

"- Ja, det er lett å styre nettverk fra innsiden av norske fengsler. Og vi vet at det skjer. Det er vanskelig å si noe om omfanget. Men det er hevet over enhver tvil at det er store grå tall her, sier Knut Are Svenkerud i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) til avisen."

Noen som tror vi har kontroll på gata - når vi ikke klarer det i fengslene? Uten at jeg heller kan bevise noe, vil jeg tro de grå tallene mangedobler de hvite. Standarden på kontrolleringen i fengslene fremstår langt mer som et utested enn en flyplass. Hvor lenge skal dette dragsuget av ressurser få fortsette? Klarer vi ikke se for oss alternativer? Dagens situasjon er anarki - og enhver form for kontroll er å foretrekke.

Muskat som rusmiddel

muskat
Så godt som alle felt innenfor offentlig ruspolitikk er per i dag feilslått. Den nylig oppdaterte, og endelig ærlige informasjonsdelen kan vel neppe si seg vellykket når Bærums-ungdommen kjøper muskat ut av hyllene på nærbutikken. Muskat er et krydder(nydelig på spinat), som rusmiddel er det håpløst. Men sånt blir vel for ærlig å si - at enkelte rusmidler er bedre enn andre? Rusen tar 2-7 timer å oppnå, varer i opptil 24 og gir hangovere i dagevis. Det er hva jeg kaller et ræva rusmiddel. Avisene beskriver rusen som halusinogen, dette skal ikke være tilfelle - rusen er beskrevet av langt mer troverdige kilder som "deliriant", og en del av en sjanger som oppleves ubehagelig av de fleste som prøver. At våre medier ikke bruker troverdige kilder fører her til positiv reklame, da halusinogener er mer ettertraktet på rusmarkedet.

"- Dette dukker opp av og til som en farsott blant unge. Det gir en rus sammenliknbart med sopp eller LSD, sier Torbjørn Busæt fra Statens Institutt for rusmiddelforskning til VG Nett."

Busæts' definisjon av rusen avviker fra den på f.eks Erowid.org. Denne informasjonen fremstår tvetydig og passiv, da dette er et stoff dødelig i store doser. Det finnes relativt gode alternativer til rekreasjonell rus, stoffer med minimal risiko for skadevirkninger. Jeg syns vår offentlighet skylder oss informasjon om disse - og ikke minst åpenhet - så vi kanskje i fremtiden kan unngå farlige trender som avfeies som en "farsott".

Ny straffelov, ey?

Brevet som siteres under ble re-sitert på Norcan.org etter å ha blitt presentert andre steder på nettet først. Om brevets innhold er korrekt er dette en morsom kontrast til min forrige(eldre) post om Straffelovkommisjonen. Den dagen de har en reell inflytelse på utviklingen innenfor dette emnet, skal jeg moderere min kritikk.

depsymbol1depsymbol2
Vi viser til e-post 25. februar 2008 med spørsmål om bakgrunnen for hvorfor cannabis ikke er legalisert i Norge, og om oppfølgingen av forslaget fra Straffelovkommisjonen om dette temaet.

Bakgrunnen for at vi Norge har straffebestemmelser om narkotikaforbrytelser er at slike stoffer er ansett å representere en helsefare og at narkotiske stoffer fører til avhengighet av hos brukerne, noe som igjen kan føre til annen kriminalitet for å finansiere forbruket. På bakgrunn av dette er det bred enighet om at det er en viktig oppgave å hindre utbredelsen av slike stoffer.

Norge er folkerettslig forpliktet til å ha straffebestemmelser mot visse former for befatning med narkotika, jf. FNs konvensjon 20. desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer. Dette innebærer at all tilvirkning, omsetning og innførsel må være forbudt. Det er derimot opp til hvert enkelt land å bestemme om besittelse og bruk skal kriminaliseres, noe Norge har valgt å gjøre.

Når det gjelder forslagene fra Straffelovkommisjonen om narkotikaforbrytelser, er det riktig at det her ble foreslått av et flertall på tre medlemmer å legalisere bruk av narkotika, inkludert cannabis. Etter flertallets syn medførte slik bruk ikke skader for andre enn brukerne selv. Et mindretall på to pekte på at en slik avkriminalisering kunne sende meget uheldige signaler, særlig til unge mennesker i en vanskelig valgsituasjon.

Når det gjelder oppfølgingen av Straffelovkommisjonens forslag på dette punkt er det ikke tatt et endelig standpunkt til disse ennå. Behandlingen av narkotikaforbrytelser kommer i det siste delforslaget til ny straffelov og er fortsatt under utarbeidelse i departementet. Proposisjonen som omhandler disse spørsmålene, er ventet å være ferdig sent på høsten 2008.

Med hilsen

Erik Mathisen
førstekonsulent
Jeg venter med stor spenning på Norges nye straffelov, og hva dette vil innebære. Vi trenger endring.

Straffelovskommisjonen - en vits

lovar

- Kan du nevne noe i vårt samfunn som ikke har endret seg siden 60-tallet?
- Narkotikapolitikken

(dette er et eldre innlegg)

Straffelovskommisjonen har dere neppe hørt om, for hva skulle de skrytt av? I 2002 under justisminister Dørum foreslo nemlig den oppnevnte kommisjonen (under Frode Sulland) å reformere Norges straffelov. De foreslo å fjerne straff der skade ikke kan påvises. Senere kan dette oppsummeres med "no victim - no crime". Dørum var kjempepositiv og skrøyt som bare det! Senere glemte han hele greia, stakkar.

22/10 1997 foreslo Ellen Chr. Christiansen reformering av narkotikalovgivningen og ble møtt med vantro blandt de sjeldent enige partiene i regjeringen. Christiansen ble senere utstøtt på en måte som fortjener et egent kapittel. Den samme skjebnen har rammet mange som velger å tale sin personlige mening.

Over en knallvideo om de aktuelle hendelsene - laget av brukeren d0rm0use på youtube. Genialt!

 

Mange offentlig kjente personer har ytret lignende meninger, men utspillene begrenses, angripes og debatten lukkes. Siden 1960tallet har debatten stått på stedet hvil.

Jeg tror livet er en serie av rus. Om du får din rus fra religion, basehopping, forelskelse, sol, kaffe, trening eller agressiv blogging så er det likegyldig for meg. Dyr i naturen ruser seg, og vi er nettopp dyr i naturen. Om samfunnet vårt virkelig er fritt, kan vi ikke gå inn i menneskers liv for å redde dem fra seg selv. Dette kan kun justifiseres om man skader andre i samfunnet. Det er vondt å merke motstanden mot dette, og at den stort sett snakker med alkoholstinkende stemme. Alkohol er et stoff med kort vei fra brukerdose til overdose, skader og død. Likevel skulle jeg gjerne sett reaksjonene om de en dag nektet oss dråpene.

Under valgkampanjen sa de ikke et ord om narkotikaproblematikken, selv om det er lokalt du merker drittpolitikken. Hver gang jeg ser loven stå urørt en ny periode ser jeg en regjering som sier "Vi kan slå dette! - og det er optimisme på et sinnsykt nivå.

Hvordan i helvete kan vi undervurdere oss selv slik? Det handler kun om vi kunne håndtert den nye friheten, og svaret er ja. Folket vil ha dop, og hvis det offentlige system ikke KLARER å hindre dem i å få tak i det bør nevnte system revurderes fremfor å straffe brukerne. Særlig når resultatene har vært motsatte av de ønskelige. Krigen fungerer ikke.

Kriminaliseringen av narkotikaBRUK er et grovt overtramp mot vår individuelle frihet.

Stopp krigen mot narkotika umiddelbart!

junkie

(dette er et eldre innlegg)

Norges narkotikalover fungerer ikke. Politi, tollvesen og rettsvesen bruker store deler av sine ressurser på å jakte på narkotika blandt brukere og kriminelle nettverk. Desverre blir bakmennene sjelden dømt, samtidig er narkotika tilgjengelig i alle former i alle Norske byer. Vi fordømmer brukerne - de som tar disse dumme valgene, før vi kanskje selv en dag får kjenne på kroppen at problematikken er langt verre. Krigen vi startet ser ut til å gå fryktelig dårlig, og den yngre generasjons holdninger til narkomane gir grunn til bekymring.

Jeg ønsker å se narkotika regulert fordi det er farlig. Fordi dagens kyniske kriminelle selger til alle aldre til alle tider - alle steder. Fordi vi bør vurdere skadevirkninger og brukernes kapabilitet. Det står på røykpakka at den dreper, men det forbys ikke. Forbudet skaper problemer. Jeg syns de lette stoffene bør legges til rette for ansvarlig bruk og de sterke/farlige på statlig medisinsk supplering. Vi har definitivt makten til å ta dette ut av de kriminelles hender, og samtidig frigjøre ressurser i mange instanser.

Debatten kommer sjelden opp i konstruktiv form, men jeg håper de som forsvarer dagens politikk kan prøve seg på følgende spørsmål:

Med unntak av lavt-svingende statistikk, hvor er de positive resultatene av dagens politikk?

Når resultatene er de motsatte av hva vi ønsker, bør vi ikke kunne vurdere alternativer?

Gjelder personlig frihet til rekreasjon kun alkohol og sigaretter?

Er straff det rette virkemiddelet mot rusmisbrukere med problemer?

Hvem burde stå for distrubusjonen, det offentlige eller kriminelle nettverk?

Avslutningsvis vil jeg nevne et eksempel på den handlingslammede politikken som utføres - et av politiets tiltak mot kokainsniffing i Oslos uteliv har vært å fjerne toalettlokkene på utestedene.. Penger rett i dass.

Vi er best

irule

(dette er et eldre innlegg)

Jeg er best.

Bare å bli født i denne delen av verden er en seier. Ulempene mine er bagateller mot fordelene. Jeg vet jeg har rett. Mulighetene ligger rett foran trynet på meg. Jeg er ikke rik men kan ta utdannelse. Er ikke Brad Pitt men kan få masse damer. Er ikke Einstein men kan rocke eksamen. Hva jeg er spiller ingen rolle, jeg er best.

Ikke nødvendigvis bedre enn de andre. Kanskje vi er best, men hvertfall jeg. Verden ligger for mine føtter, og mine uvaner har ikke grep på meg. De er bagateller, uvesentlige. Grus under en trailer. Livet mitt er fantastisk, og jeg har bygd det selv. De som måtte mislike meg kan fortsette, de tar ikke feil - de tenker feil. Jeg er ingen trussel, men vil ta rotta på masse. Er ikke bare sint, men motivert. Sulten på å ta en bit av hva som er mitt.

En ny dag, en ny himmel og ny syklus. Søvnen er skillet. Jeg skal oppnå noe, jeg må bli fornøyd. Man er sin egen lykkes smed langt før man smir noe annet. Gata er stille. Bilkøen står langs det tomme fortauet. Rutinelivet kveler oss delvis daglig. Potensialet er der, individene sprudler individuelt men skjult. Reis dere, velg og smil over egne valg.

Skjønner dere ikke at dere er best?

Les mer i arkivet » Januar 2010 » November 2009 » Oktober 2009
hits