Reynolds relatert

Aftenposten skriver om avkriminalisering i artikkelen "Avkriminaliseringen av narkotika i Portugal er en suksess". Noen dager etter stiller de desto mindre kritisk opp for rusisten Knut Storberget's nye frieri om "narkosoning" utenfor fengslene. Det er frekt av Storberget å late som om dette er et alternativt tiltak til straff når det fremdeles vil være en byrde for straffesystemet. Her skal svært få individer få et alternativ til fengsel i et forsøk på å legitimere denne idiotiske krigen mot narkotika som rammer uskyldige. Som når Strøm-Erichsen skryter av at hun fjernet aldergrensen på LAR, er det nå Storbergets tur til å skryte av ubrukelig små endringer. Alt for å videre utsette en debatt som har vært utsatt i 40 år. Økonomiske interesser bak dagens politikk vokser for hvert år og gjør skadene verre å rette opp. Storbergets holdninger legger til rette for fortsatt salg av dyre, urene rusmidler som hvem som helst kan kjøpe til alle døgnets tider.

I Adressa's leder 17/2 skrives det "Fagfolk snakker om å opprette polutsalg for narko eller salg via apotek. Resepter og bevillinger er også med i debatten. Men vi er ikke imponert. Nesten alle forslag til alternativ til politi og fengsel bærer preg av meget umodne løsninger". Dette er interessant. Forslagene for statlig regulering er mange, og langt fra umodne. Desverre har debatten aldri kommet til dette nivået i Norge. Adressa har rett i at vi må få vekk fordommene og begynne på nytt. Ved å fjerne straffen for personlig bruk tror jeg behovet for statlig regulering ville blitt åpenbart, og muliggjort en diskusjon rundt rammene av en ny politikk(som i Tsjekkia). Denne forblir vanskelig i et politisk klima som per i dag preges av fordommer og straffelyst.

Hva skjer i Norge? Noe! Og da blir en gretten blogger blid!

For fagfolk innen rusfeltet er nå grundig lei, og det toppet seg da SIRUS inviterte til fagmøte UTEN presse på grunnlag av at "temaet er betent". En oppsummering kan du heldigvis få på Apollo's blogg, knallbra jobba! I referatet kan vi merke oss at motstanden mot diskusjon er langt mindre enn den har vært tidligere, og en hel del tabuer er i oppløsning. Willy Pedersen deltok, og bidro med å fortelle om noen av de mest spennende hendelsene med tanke på utviklingen fremover; "Oppsiktsvekkende nok kom det fram at mange politikere i ungdomspartiene samt flere sentrale rikspolitikere hadde møtt ham for å få et innblikk i cannabispolitikken etter hans utspill. Flere av disse hadde bedt om å få møte ham i hemmelighet, og de ser dette komme i utlandet, men kan ikke gå ut med noe ennå siden temaet er så betent." Det er altså langt flere som ser endringen komme.

Ketil Lund har vært blandt de tøffeste i norsk narkodebatt på årevis. Hans faglige argumentasjon er slående, og ble via NTB spredd til en rekke medier(klipp og lim). Dette har ballet på seg, og Lund får i dag massiv støtte i lederen til Adresseavisa. Han gjorde også en hederlig innsats mot rushateren Knut Storberget på Dagsnytt, men det kommer vi tilbake til. Dagbladets dronning Martine Aurdal tok også grep under overskriften "Kampen mot narkotika er mislykket." Det er verdt å grave i kommentarfeltet om man ønsker å se at det har skjedd en endring i oponionen.


For debattklimaet i Norge er nok omtrent så kaldt som det alltid har vært, men noe er nytt. Det er ikke vanlig at kilder som Politiets Fellesforbund(!) kommenterer problematikken objektivt. Kudos for det. Mørkemennene glimrer med sitt fravær, og når de først prøver seg er det med nye taktikker. Argumentene for straff er byttet ut med fokuset på hjelp VIA straff, en livbøye for å justifisere problemene ved forbudet.

Knut Storberget demonstrerte den nye taktikken da han gjentatte ganger avbrøt sin motdebattant i Dagsnytt 18, Ketil Lund med retorikk om at Regjeringen ønsker alternative tiltak "i straffesystemet". Konstant avsporing. Storberget fortsatte sin tidvis uhøflige tirade med å snakke om rusmisbrukere, og derved droppe debatten for alle rusbrukere som ikke sliter med annet enn straffeforfølgelse. Retorikken ble så tåkete at til slutt måtte også programlederen bemerke at dette var et vanskelig tema å diskutere.

Nå som Danmark har legeordinert Heroin er det ingen vei tilbake, og det kan virke som den politiske demningen endelig slår sprekker. Ting vil ikke gå fort, men det virker uunngåelig at vi vil få stadig mer ruspolitiske diskusjoner i tiden fremover, forhåpentligvis med fokus på straffens effekt. Vi trenger ikke å straffe de som kan håndtere sitt rusbruk, heller. Argumentene for kriminalisering over hele rusfeltet er argumenter for fri aldersgrense, sløsing av ressurser og kriminell kontroll over et viktig felt. Vi kan ikke akseptere disse lenger.

Nå som rusdebatten her i Norge nok en gang har stilnet offentlig kan vi jo kikke på hva som skjer ellers i verden. Mye har jo skjedd i USA etter at det ble bestemt at DEA ikke skal straffeforfølge medisinske cannabisbrukere i alle stater lenger. Her i Europa har Nederland via Encod ropt ut om sine resultater mot både FN og EU i årevis uten å få noen svar. Blandt de nyeste av resultater har Portugal i det minste fått noe oppmerksomhet fra BBC og TIME's artikkel "Did decriminalization work?". I oppsummeringen av artikkelen står det: "The Cato report's author, Greenwald, hews to the first point: that the data shows that decriminalization does not result in increased drug use." Nok en gang altså - å fjerne forbudet som straffer rusbrukere fører ikke til en økning i bruk. I hvertfall ikke over tid.

Denne myten er den mest brukte for å bremse debatten i Norge og ble sist brukt i en artikkel om Københavns hasj-debatt av Henrik Asheim i Høyre; "- Vi trenger ikke flere legale rusmidler i Norge. Alt tyder på at å øke tilgjengeligheten og aksepten rundt hasj, også vil resultere i flere brukere. Å gjennomføre dette vil rett og slett bety at vi gir opp kampen mot rusavhengighet, sier Aasheim til NRK.no."

Og vi kan jo godt holde oss i København, som har sett seg lei av bandekrig som følge av kriminell hasj i byen. Byrådet deres presenterte tidligere en modell for lovlige utsalgssteder av hasj for å mette et behov som ikke lenger kan overlates til kriminelle. Ordføreren uttalte seg negativt(sjekk pollen). Deres første forslag ble raskt avvist av Folketinget, men bystyret gir seg ikke og har i disse dager økt presset på justisministeren for å se nødvendigheten av deres nye forslag om lovlig hasj, en tanke som virker å ha et stort flertall i byens befolkning.

Men det jeg EGENTLIG skulle skrive om i dag er Tsjekkia! For fra og med 1. januar 2010 har landet nemlig redefinert hvilke planter som lovlig kan dyrkes privat og derved regulert forbudet mot planter som Cannabis, Coca, Meskalinholdige kaktuser og Psilocybinholdig sopp. Noen uker etterpå kom begrensningene, også på enkelte syntetiske stoffer; voksne tsjekkere kan per i dag besitte opp til 40stk "magic mushrooms", 15 gram cannabis, 4 ecstasy-tabletter, 5 biter LSD, 1 gram kokain, 1,5 gram heroin og inntil 2 g amfetamin uten å frykte å bli straffeforfulgt av politiet. Debatten raser i landet i dag, ikke for å avskaffe reformen - men for å finne de mest passende grensene i reguleringen. Som funfact må jeg bare nevne at Tsjekkia har telefonkode +420.

Modige politiske beslutninger som den Tsjekkia har gjennomført er et godt første skritt. Suppleringen av disse stoffene er fremdeles i enkelte kriminelles hender, men uten å frykte straff kan private småbrukere supplere seg selv og unngå disse. En statlig kontroll i form av utsalg hadde nok vært bedre, men et sånt tiltak vil være lettere å vurdere etter å ha forsøkt denne politikken over tid. Å slutte å sløse vekk midler på å jage og straffe brukere er det viktigste i første omgang. Jeg må bare gratulere! Selv om denne ideologien ikke kommer frem i norske medier er det en positiv vind som blåser over Europas rusbrukere.

I staten Washington har debatten rast de siste dagene - jeg sitter i skrivende stund og ser høringen om deres nye lovforslag LIVE nå - HER. Det virker som det får massiv støtte, og dette er ikke dårlig. Forslaget handler om bruk for alle voksne, ikke begrenset til medisinsk bruk - og rammer besittelse inntil 40 gram.

Ellers så venter vi veldig på hva som skjer i California - der The Public Safety Committee nylig godkjente et nytt forslag om å fjerne straff for voksne cannabisbrukere. Saken skal nå videre til deres Health Committee som forventes å bruke lang tid. Kun Nettavisen jeg har funnet av norske medier som dekker utviklingen. Dette er og blir et spørsmål om tid i landet vi har både vår narkotikapolitikk og stor kulturell inflytelse fra. Mer info kommer.
 

Og for å gi litt skryt til østkysten så kan vi gratulere New Jersey med deres legalisering av medisinsk cannabis!

Hoi! Det blir ikke skrevet mye her i vinterkulda, men likevel er det ikke lite som skjer. Jeg må følge opp et par tidligere poster, for det er ikke lenger slik at Norske cannabisdebatter kveles i startfasen.

For siden Willy Pedersen modig tok opp kampen mot gjengrodd rusforskning har det vært aktivitet på Morgenbladet.no's debattsider. Rundt juletider kom Pedersens' sterke tilsvar og siden har det vært stille. Pedersen holdninger støttes også opp tidligere, i et glimrende innlegg av Paul Larsson, professor på Politihøgskolen.

Pedersen er også med på den nylig sendte episoden av Schrødingers Katt hvor cannabislegalisering diskuteres - og til en viss grad anbefales. Der var også geniale Svanhaug Fjær med og satte fokus på hennes godt begrunnede kritikk mot Sirus og deres komfortable forhold til politisk agenda. Denne kritikken har fått motsvar, men langt fra motbevis. Det virker på meg som om forbudspolitikken sjelden forsvares, debattens forbudsside velger heller å ha fokus på hvor ille det kunne blitt med endring. Med denne holdningen forsvares en politikk som er den verste. Ja jeg mener faktisk den verste. Å ta medisinen fra en som ikke skader andre pluss å gi vedkommende straff er ikke bare lite hensiktsmessig. Straff er den verste reaksjonen og skaper nye problemer i samfunnet. Forbudet hindrer hjelpetiltak og forskning samtidig som det robber rusbrukere for velferds- og rettshjelp. Ser man denne politikken opp mot vårt menneskesyn og velferdssystem har vi en full kræsj som blir stadig større. Om vi har flere modige politikere som Tor Erik Forsberg kan vi begrense skadene av et stort problem.

Og ellers da.. husker dere prof. David Nutt som fikk sparken? The Nutty Professor som ble Nutt sacked?
I ukene som fulgte slo Nutt hardt tilbake og det ble en del oppstyr rundt Alan Johnson som sto bak avgjørelsen. Siste utvikling i saken er at Nutt har startet en ny gruppe med forskerene som forlot AMCD(Advisory Council on the Misuse of Drugs) med ham i protest. I følge Nutt skal den nye gruppen ta over rollen til AMCD - og med tanke på mannens meritter innen rusforskningen er det liten grunn til å tvile.

Godt forsinket nyttår til alle.
Håper 2010 blir året vi alle ser at vi kan endre våre feil og se fremover. Det er aldri for sent!

David Nutt får siste ord i dette intervjuet hvor dumme spørsmål får kjørt seg;

Som et tilsvar til Willy Pedersens utspill om cannabis kom det 13. November en artikkel på Morgenbladet med tittelen Forførende forskningsformidling.

Artikkelen er stort sett et angrep mot Willy Pedersens cannabis-utspill, at dette er svakt begrunnet. De 4(!) forfatterene av kritikken er opprørte over Pedersens uttalelser  Desverre er deres skepsis tynnere begrunnet enn kritikken selv. De velger heller ikke å fokusere på Pedersens beste poeng, problematikken rundt den enorme svarte økonomien forbudet produserer.

Det skrives; "Pedersen peker utelukkende på ulemper ved dagens cannabislovgivning. De sannsynlige konsekvensene av å legalisere stoffet har vi foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om, og Pedersen unnlater å problematisere spørsmålet. Han overforenkler saken og forfører leserne. Det er mulig at legalisering kan føre til økt bruk og mer helseproblemer blant brukerne. Antagelig vil legalisering gi lavere pris og større tilgjengelighet. Cannabisbruken vil trolig øke, med de uheldige konsekvensene det kan ha.

Epidemiologisk forskning har vist at cannabisbruk er relatert til ulike helseproblemer."

Er det noe som er lite begrunnet i forskning så er det denne myten vi her får servert, igjen. Gang på gang viser EMCDDA's tall at sammenhengen mellom lovverk og forbruk er liten. Noe Pedersen også påpeker er at cannabis kan være skadelig for enkelte - men svært få. Det er uansett en avsporing i en debatt som bør fokusere på en human tilnærming til et helseproblem. For det er kortet som spilles - helse. Problemet er at den juridiske delen av dette totalforbudet påvirker helseargumentet i stor grad. I forhold til rusbruk som personlig problem er verken samfunn eller individ tjent med å straffe brukere. Det tetter rettsystemet vårt og forverrer situasjonen til de involverte som ender som rettsløse. Og så var det dette med den enorme illegale økonomien da. Pedersen får vel aldri noe tilsvar på den.

Videre bombarderes vi med mytisk statistikk. "Verken i artikkelen eller i Morgenbladet informerer Pedersen om at nesten 90 prosent av dem som bruker cannabis ofte, også har erfaring med tyngre, illegale rusmidler." Dette tallet virker oppblåst, men gir også en bekreftelse på at cannabis er et rusmiddel så utbredt at det brukes av alle grupper rusbrukere. Det finnes ingen cannabis-subkultur. Som Ingvar Ambjørnsen sa i fjor; Hasjen tilhører ikke lenger noe spesielt miljø.

For slik går kritikken. Den handler mer om Pedersen enn om politikken han kritiserer. Det virker viktig å vise at enkelte tær tråkkes på av enkelte meninger. Saklighet er ikke et kjennetegn ved denne debatten, og dette er en påminnelse på hvorfor Pedersen var modig. Jeg gleder meg til svaret.

---

Heldigvis ser vi ting skje i California om dagen. Selv om antall lovlige "medical pot dispensaries" har økt massivt de siste årene, har nå den første cannabis-kafeen i USA åpnet på fredag. I den offentlige diskusjonen fortsetter LEAP å knuse myter i både politikk og media. Sjekk denne talen fra tidligere høyesterettsdommer James P. Gray i slutten av oktober;

 

På torsdag smalt det fra Britene at Professor David Nutt, den Engelske regjeringens "Drugs chief"(tilsvarende USA's drug tzar) hadde uttalt at Cannabis, ecstasy og LSD er mindre farlig enn alkohol og tobakk. Nutt kritiserte avgjørelsen om å klassifisere Cannabis til "Class B" hvor det vil puttes i bås med langt farligere og sterkere stoffer.

Nutt viste stort mot da han med dette ønsket at vi skulle se på rus via faktabasert forskning. Han er også samme mann som for 2 år tok initativ til å lage en rangering av narkotiske stoffer etter skadelighet.

Torsdag 29. Oktober sa Nutt;
"No one is suggesting that drugs are not harmful. The critical question is one of scale and degree. We need a full and open discussion of the evidence and a mature debate about what the drug laws are for - and whether they are doing their job."

Og hvordan går det da? Nutt mistet jobben - dagen etter.

Fra høyeste hold kom det raskt et brev som ba Nutt si opp sin stilling. "Professor Nutt's comments which damage efforts to give the public clear messages about the dangers of drugs." Man skal altså ikke sette spørsmåltegn ved lovverket - selv ikke med forskningen i ryggen. At forbudet mot rusmidler er bygget på alt annet enn fakta kommer tydelig frem.

Forskere er fine å ha når de oppdager nye medisiner vi kan skattelegge - men bør passe munnen sin når de vil utfordre sterke interesser i dagens system. Interessene på dette feltet skal ikke undervurderes. Det er tydelig at våre lovlige industrier innen rus og medisin vil gå langt for å holde på dagens politikk, men at de så åpenlyst får kneble en vitenskapsmann som forholder seg til fakta er urovekkende. Å skape endring er ingen enkel jobb når ikke fri ytring er mulig.

"The home secretary's action is a bad day for science and a bad day for the cause of evidence-informed policy making."

Helt klart - men hva med Norges debattklima? Vi vet om lignende hendelser her til lands, selv om de er vanskelig å få bekreftet. En hel del norske medier nevnte Nutt's første uttalelser(bilde) - ingen skrev om hans oppsigelse. Kun The Guardian.

Jeg håper ikke forskningsfeltet lar seg skremme av denne sensuren. Vår utvikling skal ikke begrenses av grådige politiske interesser!

Ukjent kunstner.

Bøffa fra Dosenation.

En av vårt lands mest anerkjente samfunnsforskere, Willy Pedersen går i dag via Morgenbladet i forsvar for legalisering av cannabis. Pedersens stemme har vært toneangivende for diskusjonen rundt den norske ruspolitikken, med andre ord er dette en milepæl. Et vendepunkt. Å høre en anerkjent akademisk forsker innrømme feil i Norge 2009 er forfriskende, og viser en integritet andre rusforskere bare kan drømme om.

De fleste velkjente medier har gitt sine sammendrag via NTB i dag. Dagsavisen kliner til, det samme gjør Dagbladet. VG & NRK's nettsider glimrer med sitt fravær. Førstnevnte er ikke til å regne med, NRK er på web overraskende tause, men har omtalt saken i andre kanaler.

Selv har jeg vært kritisk til Pedersens holdninger tidligere, men da muligheten bød seg stilte jeg opp som objekt i hans senere forskning. Jeg kan bare håpe mitt bidrag i intervjuform bidro til den nye innsikten på feltet. Jeg møtte en objektiv forsker, så objektiv at jeg innså jeg tidligere har oppfattet hans metoder som passive. Dagens utspill viser at jeg tok feil. En god samfunnsforsker skal ta objektivitet til et nettopp så høyt plan at man til slutt kan ende med å motsi seg selv. Pedersen turte dette.

Dette kommer ett år etter at riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsket fokus på debatten. Desverre har motstanden på feltet ført til et lavt handlingstempo. Hva må til for at noe skal skje? Det kan virke som vi venter på USA - hvor nå 13 av 50 stater har endret Cannabis'ens legale status. Norge ligger perfekt til for handling, både historisk og geografisk - desverre har vi en tendens til å se an politiske reformer mot internasjonale resultater - som på dette feltet i stor grad mangler.

Jeg ble rørt og glad av Pedersens modige vendepunkt. Dette er bekreftelsen på at vi kan rette våre feil. Vi kan ha en ruspolitikk hvor vi ikke lager ofre. En politikk hvor mennesker forblir mennesker tross deres valg. Tusen takk til Pedersen. Han har i dag gitt meg håpet tilbake og fortalt samfunnet det samme som jeg forteller livstrøtte rusmisbrukere - det er aldri for sent.

Vi kan endre det dumme vi gjorde og se fremover.