Rusforakt med godvilje - Børge Brende

I dagens Aftenposten har Børge Brende i dag etterlyst en dugnad mot khatbruk. Brende har selv vært i Jemen og sett konsekvensene det kan ha når et rusmiddel blir litt vel utbredt og uregulert.

"- I prosjekter vi har her hjemme har vi sett at khatmisbruk rammer familier, barn og unge. Foreldre sitter på kafé og tygger fremfor å hjelpe barn med lekser, bidra i fritidsaktiviteter og så videre. Khat er til hinder for en vellykket integrering, problemet er økende, sier Brende." 

Historier som disse er selvsagt forferdelige, men er de direkte relatert til khat? Jeg vil tro det finnes flere etnisk norske foreldre i Norge som per i dag bruker lovlige rusmidler som alkohol, sigaretter og koffein på en lik måte. Desverre finnes det foreldre som nedprioriterer sine egne barn til fordel for egen egoisme og rusbehov. Dette er et generelt sosialt problem.

Så generelt sett har Brende et poeng, men han vinkler det inn mot denne planten. Men kanskje er ikke selve planten problemet, artikkelen handler ikke om hvilken ruseffekt, hvilke skadevirkninger eller praktiske funksjoner planten har ? den handler om de som får negativ effekt av et rusmiddel. Om vi skal kjempe mot dårlige foreldre kan vi stenge kafeèr for godt. Barnevernet har mange utfordringer, men å anslå hvor mange av disse som er knyttet til khat blir vanskelig å måle. Holdningene Brende utviser handler om rusproblemer, ikke om planten khat. Den pleide faktisk å være nok en av grønnsakene i butikkene på Grønland. Men så ble det krig(forbud) mot bruken, og plutselig oppsto en masse problemer. Det er nesten så vi har sett det før, eller hva? Skal vi starte en ny runde med opptrappet narkokrig når vi ser konsekvensene av den pågående?

Mye av problematikken til khat er at somaliske innvandrere er en vanskelig gruppe å integrere i utganspunktet. Landets ustabile situasjon har vart lenge. Dessuten er det stort sett denne gruppen som benytter planten. Derfor er det ikke så enkelt som å si at "khat er til hinder for en vellykket integrering", det har nok for enkelte også en positiv effekt. Hvis vi da ikke tar avstand fra brukerne - først da bremser vi integrering. Og hvordan vil Brende bekjempe et rusmiddel uten å fordømme brukere av det? Vi bør ha fokus på hva som er forsvarlig khat-bruk - ikke bekjempe stakkarene som tygger planten. Vi har nok kriminaliserte rusbrukere i Oslo om vi ikke skal lage flere. Straffereaksjoner hindrer integrering mer enn rusbruk gjør.

Brende utviser nok en gang rusforakt iblandet godvilje. Jeg tror hans intensjoner er gode, men dette er ikke måten vi blir kvitt rusproblemene i samfunnet - dette er måten vi fikk dem på!

Rusforskere uenig om effekten av Lundekvam-historien

I dagens VG er flere rusforskere sitert i sine meninger om Lundekvam-historien. Den tidligere proffspilleren i fotball har over tid slitt med alkohol- og kokainmisbruk. Men har det positiv effekt å gå ut offentlig og snakke om disse tingene? Helge Waal mener at effekten er minimal. Han mener de fleste ikke relaterer slike saker til sitt eget liv.

Fra VG's artikkel:
- Så du mener det å sende tidligere rusmisbrukere på skoler for eksempel heller ikke har særlig effekt?

- De advarslene eventuelt ville innvirket på, er de som sannsynligvis ikke ville fått problemer med rus uansett, sier ruseksperten.

- Hva mener du virker?

- Det som ser ut til å virke er å begrense tilgangen, gjøre det dyrere og stramme inn reglene, som vi senest har sett på tobakksrøyking, sier Waal.


Waal foreslår altså lignende tiltak til de vi per i dag har på regulerte rusmidler. Det må sies klart at det på ingen måte er mulig å begrense hverken tilgang, pris eller regelverk med dagens forbudspolitikk. Represjonen mot rusmidler per i dag er et uregulert kaos. Waal har rett i sin vurdering, men må uttale seg vagt av hensyn til debattklimaet. For noen lar seg selvsagt provosere likevel; 

- Jeg blir provosert over slike meninger og åpenbar arroganse. Av de som har reist rundt på skoler har det vært en del som ikke har hatt noen heldig effekt, me
n selv om jeg ikke har forskning på området, mener jeg mange også har hatt utbytte, sier Leiv O. Holstad i Marita-stiftelsen.

Gjennom en video har Holstad snakket til 700.000 norske ungdomskoleelever de siste 20 årene.

- Jeg har bunker med brev, en hel perm full, av folk som mener besøkene våre har hatt noe for seg, sier Holstad.


Holstad nevner ikke om disse kan være gruppen Waal nevnte, de utenfor faresonen. Han lar seg provosere, og velger også å avvise Waals meninger på grunnlag han ikke har vitenskapelig dekning for, noe som fort blir litt pinlig mot en dyktig forsker. Jeg mener Holstad utviser et godt eksempel på Den Norske rusforakten jeg nylig skrev om i Gateavisa. "Nei til rus" er en generell og uheldig holdning i denne problematikken, og muligens en av grunnene til at enkelte grupper som f.eks ungdom er vanskelige å nå frem til. Generaliserte, negative holdninger om rus er vanskelig å overføre til grupper i opposisjon, og ofte er disse mest utsatt.

Det er tøft av Lundekvam å snakke om problemene sine, men noen stor effekt har det ikke. Det hadde vært interessant å høre Waals forslag for tiltak, men oppfølgningsspørsmålene uteblir. Jeg tror Waal har rett, og jeg tror det er på tide at journalistene faktisk tør å trykke enkelte forslag til endring i rusfeltet, fremfor å stampe rundt i moralens gjørme gang på gang.

Positive Drug Story in the News

Jeg er stor fan av Bill Hicks, stand-up komikeren som døde alt for tidlig. Bill hadde mye smart å si om rus, og en av hans idèer var hvordan en positiv rus-historie ville tatt seg ut. For man hører dem aldri i media, man hører bare de negative. Poenget står solid den dag i dag, men så kom artikkelen med en vinkling som overrasket. Dagbladet skriver i dag at Jakten på Henry Rinnan var så anstrengende at soldatene måtte bruke narkotika for å holde ut. Det er Sidsel Moe, datter av en av rikspolitimennene som foretok arrestasjonen, som forteller om bruken. Flott at hun fikk med seg detaljen og deler den med avisene. Nytt er det ikke, amfetaminer har alltid blitt brukt i krig og brukes den dag i dag. Hitler var en jevnlig bruker, og japanske kamikazesoldater benyttet seg også av substansene som ble fremstilt i Japan i 1918.

Et stoff som hjelper mennesker til å utsette søvn, ofte i dagevis, er selvfølgelig knyttet til store helseproblemer. Og alle har hørt at alt er tillat i krig og kjærlighet. Men det virker jo heller som det kun er førstnevnte. Rusbruk i kjærlighets-sammenhenger er fremdeles forbudt for de aller fleste substanser. I en krigssituasjon er alle sanser skjerpet, og alle muligheter benyttes. Når vi først innehar kunnskapen om et stoff som kan bidra positivt i situasjonen ville det vært heller naivt å ta avstand fra bruken. Og er det mulig å se noen paralleller til dagens situasjon? Kanskje det finnes en positiv bruk for en eller kanskje alle de forbudte stoffene på den slemme narkolista?

Det er i allefall morsomt å se hva media oppdaget - at rus hjalp. Rus hadde en positiv effekt på en situasjon vi anser som viktig for utfallet av historien. Så vanskelig var det å jage torturisten Henry Rinnan at det måtte rus til - som et verktøy. Politifolkene gjorde hva de måtte og de fikk jobben gjort. All ære til dem. Trolig hadde han sluppet unna i dag om politiet som jaget han valgte å følge egen straffelov anno 2010.

En positiv rus-historie, og så er den om amfetamin! Jeg gir meg ende over, og gir ordet til Bill;

Cannabisdebatt, Samfundet 23.mars 2010




23. mars stilte Arild Knutsen opp på debatt i regi av Studentersamfundet, Trondheim. Motdebattant var Inger-Christin Torp fra Arbeiderbevegselens Rus- og sosialpolitiske Forbund.

Debatten kan høres i sin helhet her. I klippet under kan man høre et sitat jeg likte godt.

Debattens gang

Mens debatten ellers er lavmælt om dagen skriver RB's sjefsredaktør Thor Woje en flott artikkel under tittelen "Slakt av feilslått politikk". Woje påpeker at Anne-Grete Strøm-Erichsen torpederte regjeringens eget Stoltenbergutvalg da hun gikk ut med at hun ikke blir statsråden som åpner opp for bruk av heroin i behandling. "Hva er det vi er så redde for?" spørres det avslutningsvis. Jeg tror nok vi er redde for rus. Mange er redde for å innrømme gamle feil, og noen er også er redde for økonomiske konsekvenser.

Aftenposten skriver om avkriminalisering i artikkelen "Avkriminaliseringen av narkotika i Portugal er en suksess". Noen dager etter stiller de desto mindre kritisk opp for rusisten Knut Storberget's nye frieri om "narkosoning" utenfor fengslene. Det er frekt av Storberget å late som om dette er et alternativt tiltak til straff når det fremdeles vil være en byrde for straffesystemet. Her skal svært få individer få et alternativ til fengsel i et forsøk på å legitimere denne idiotiske krigen mot narkotika som rammer uskyldige. Som når Strøm-Erichsen skryter av at hun fjernet aldergrensen på LAR, er det nå Storbergets tur til å skryte av ubrukelig små endringer. Alt for å videre utsette en debatt som har vært utsatt i 40 år. Økonomiske interesser bak dagens politikk vokser for hvert år og gjør skadene verre å rette opp. Storbergets holdninger legger til rette for fortsatt salg av dyre, urene rusmidler som hvem som helst kan kjøpe til alle døgnets tider.

I Adressa's leder 17/2 skrives det "Fagfolk snakker om å opprette polutsalg for narko eller salg via apotek. Resepter og bevillinger er også med i debatten. Men vi er ikke imponert. Nesten alle forslag til alternativ til politi og fengsel bærer preg av meget umodne løsninger". Dette er interessant. Forslagene for statlig regulering er mange, og langt fra umodne. Desverre har debatten aldri kommet til dette nivået i Norge. Adressa har rett i at vi må få vekk fordommene og begynne på nytt. Ved å fjerne straffen for personlig bruk tror jeg behovet for statlig regulering ville blitt åpenbart, og muliggjort en diskusjon rundt rammene av en ny politikk(som i Tsjekkia). Denne forblir vanskelig i et politisk klima som per i dag preges av fordommer og straffelyst.

Norsk debatt i endring

Hva skjer i Norge? Noe! Og da blir en gretten blogger blid!

For fagfolk innen rusfeltet er nå grundig lei, og det toppet seg da SIRUS inviterte til fagmøte UTEN presse på grunnlag av at "temaet er betent". En oppsummering kan du heldigvis få på Apollo's blogg, knallbra jobba! I referatet kan vi merke oss at motstanden mot diskusjon er langt mindre enn den har vært tidligere, og en hel del tabuer er i oppløsning. Willy Pedersen deltok, og bidro med å fortelle om noen av de mest spennende hendelsene med tanke på utviklingen fremover; "Oppsiktsvekkende nok kom det fram at mange politikere i ungdomspartiene samt flere sentrale rikspolitikere hadde møtt ham for å få et innblikk i cannabispolitikken etter hans utspill. Flere av disse hadde bedt om å få møte ham i hemmelighet, og de ser dette komme i utlandet, men kan ikke gå ut med noe ennå siden temaet er så betent." Det er altså langt flere som ser endringen komme.

Ketil Lund har vært blandt de tøffeste i norsk narkodebatt på årevis. Hans faglige argumentasjon er slående, og ble via NTB spredd til en rekke medier(klipp og lim). Dette har ballet på seg, og Lund får i dag massiv støtte i lederen til Adresseavisa. Han gjorde også en hederlig innsats mot rushateren Knut Storberget på Dagsnytt, men det kommer vi tilbake til. Dagbladets dronning Martine Aurdal tok også grep under overskriften "Kampen mot narkotika er mislykket." Det er verdt å grave i kommentarfeltet om man ønsker å se at det har skjedd en endring i oponionen.

Etter at gatekrigeren Arild Knutsen vant ikke bare 1 men 2(!) folkepriser i Oslo har politikerne fått øynene opp for denne saken og engasjementet den skaper. Unge, modige politikere som Tor Erik Forsberg fra Ap har også bidratt til å gjøre dette feltet til en prestisjesak for yngre politikere. Et forfriskende utspill kom nylig fra Sveinung Rotevatn i Venstre; "? Vi må få dei narkomane inn på helseklinikkar å gje dei hjelp. Vi treng ikkje ha dei i rettssalane."

For debattklimaet i Norge er nok omtrent så kaldt som det alltid har vært, men noe er nytt. Det er ikke vanlig at kilder som Politiets Fellesforbund(!) kommenterer problematikken objektivt. Kudos for det. Mørkemennene glimrer med sitt fravær, og når de først prøver seg er det med nye taktikker. Argumentene for straff er byttet ut med fokuset på hjelp VIA straff, en livbøye for å justifisere problemene ved forbudet.

Knut Storberget demonstrerte den nye taktikken da han gjentatte ganger avbrøt sin motdebattant i Dagsnytt 18, Ketil Lund med retorikk om at Regjeringen ønsker alternative tiltak "i straffesystemet". Konstant avsporing. Storberget fortsatte sin tidvis uhøflige tirade med å snakke om rusmisbrukere, og derved droppe debatten for alle rusbrukere som ikke sliter med annet enn straffeforfølgelse. Retorikken ble så tåkete at til slutt måtte også programlederen bemerke at dette var et vanskelig tema å diskutere.

Nå som Danmark har legeordinert Heroin er det ingen vei tilbake, og det kan virke som den politiske demningen endelig slår sprekker. Ting vil ikke gå fort, men det virker uunngåelig at vi vil få stadig mer ruspolitiske diskusjoner i tiden fremover, forhåpentligvis med fokus på straffens effekt. Vi trenger ikke å straffe de som kan håndtere sitt rusbruk, heller. Argumentene for kriminalisering over hele rusfeltet er argumenter for fri aldersgrense, sløsing av ressurser og kriminell kontroll over et viktig felt. Vi kan ikke akseptere disse lenger.

Tsjekkias nye lover og Europas rustoleranse

Nå som rusdebatten her i Norge nok en gang har stilnet offentlig kan vi jo kikke på hva som skjer ellers i verden. Mye har jo skjedd i USA etter at det ble bestemt at DEA ikke skal straffeforfølge medisinske cannabisbrukere i alle stater lenger. Her i Europa har Nederland via Encod ropt ut om sine resultater mot både FN og EU i årevis uten å få noen svar. Blandt de nyeste av resultater har Portugal i det minste fått noe oppmerksomhet fra BBC og TIME's artikkel "Did decriminalization work?". I oppsummeringen av artikkelen står det: "The Cato report's author, Greenwald, hews to the first point: that the data shows that decriminalization does not result in increased drug use." Nok en gang altså - å fjerne forbudet som straffer rusbrukere fører ikke til en økning i bruk. I hvertfall ikke over tid.

Denne myten er den mest brukte for å bremse debatten i Norge og ble sist brukt i en artikkel om Københavns hasj-debatt av Henrik Asheim i Høyre; "- Vi trenger ikke flere legale rusmidler i Norge. Alt tyder på at å øke tilgjengeligheten og aksepten rundt hasj, også vil resultere i flere brukere. Å gjennomføre dette vil rett og slett bety at vi gir opp kampen mot rusavhengighet, sier Aasheim til NRK.no."

Og vi kan jo godt holde oss i København, som har sett seg lei av bandekrig som følge av kriminell hasj i byen. Byrådet deres presenterte tidligere en modell for lovlige utsalgssteder av hasj for å mette et behov som ikke lenger kan overlates til kriminelle. Ordføreren uttalte seg negativt(sjekk pollen). Deres første forslag ble raskt avvist av Folketinget, men bystyret gir seg ikke og har i disse dager økt presset på justisministeren for å se nødvendigheten av deres nye forslag om lovlig hasj, en tanke som virker å ha et stort flertall i byens befolkning.

Men det jeg EGENTLIG skulle skrive om i dag er Tsjekkia! For fra og med 1. januar 2010 har landet nemlig redefinert hvilke planter som lovlig kan dyrkes privat og derved regulert forbudet mot planter som Cannabis, Coca, Meskalinholdige kaktuser og Psilocybinholdig sopp. Noen uker etterpå kom begrensningene, også på enkelte syntetiske stoffer; voksne tsjekkere kan per i dag besitte opp til 40stk "magic mushrooms", 15 gram cannabis, 4 ecstasy-tabletter, 5 biter LSD, 1 gram kokain, 1,5 gram heroin og inntil 2 g amfetamin uten å frykte å bli straffeforfulgt av politiet. Debatten raser i landet i dag, ikke for å avskaffe reformen - men for å finne de mest passende grensene i reguleringen. Som funfact må jeg bare nevne at Tsjekkia har telefonkode +420.

Modige politiske beslutninger som den Tsjekkia har gjennomført er et godt første skritt. Suppleringen av disse stoffene er fremdeles i enkelte kriminelles hender, men uten å frykte straff kan private småbrukere supplere seg selv og unngå disse. En statlig kontroll i form av utsalg hadde nok vært bedre, men et sånt tiltak vil være lettere å vurdere etter å ha forsøkt denne politikken over tid. Å slutte å sløse vekk midler på å jage og straffe brukere er det viktigste i første omgang. Jeg må bare gratulere! Selv om denne ideologien ikke kommer frem i norske medier er det en positiv vind som blåser over Europas rusbrukere.

Ting skjer på vestkysten

I staten Washington har debatten rast de siste dagene - jeg sitter i skrivende stund og ser høringen om deres nye lovforslag LIVE nå - HER. Det virker som det får massiv støtte, og dette er ikke dårlig. Forslaget handler om bruk for alle voksne, ikke begrenset til medisinsk bruk - og rammer besittelse inntil 40 gram.

Ellers så venter vi veldig på hva som skjer i California - der The Public Safety Committee nylig godkjente et nytt forslag om å fjerne straff for voksne cannabisbrukere. Saken skal nå videre til deres Health Committee som forventes å bruke lang tid. Kun Nettavisen jeg har funnet av norske medier som dekker utviklingen. Dette er og blir et spørsmål om tid i landet vi har både vår narkotikapolitikk og stor kulturell inflytelse fra. Mer info kommer.
 

Og for å gi litt skryt til østkysten så kan vi gratulere New Jersey med deres legalisering av medisinsk cannabis!

Tsjekkias nye lover og Europas rustoleranse

Nå som rusdebatten her i Norge nok en gang har stilnet offentlig kan vi jo kikke på hva som skjer ellers i verden. Mye har jo skjedd i USA etter at det ble bestemt at DEA ikke skal straffeforfølge medisinske cannabisbrukere i alle stater lenger. Her i Europa har Nederland via Encod ropt ut om sine resultater mot både FN og EU i årevis uten å få noen svar. Blandt de nyeste av resultater har Portugal i det minste fått noe oppmerksomhet fra BBC og TIME's artikkel "Did decriminalization work?". I oppsummeringen av artikkelen står det: "The Cato report's author, Greenwald, hews to the first point: that the data shows that decriminalization does not result in increased drug use." Nok en gang altså - å fjerne forbudet som straffer rusbrukere fører ikke til en økning i bruk. I hvertfall ikke over tid.

Denne myten er den mest brukte for å bremse debatten i Norge og ble sist brukt i en artikkel om Københavns hasj-debatt av Henrik Asheim i Høyre; "- Vi trenger ikke flere legale rusmidler i Norge. Alt tyder på at å øke tilgjengeligheten og aksepten rundt hasj, også vil resultere i flere brukere. Å gjennomføre dette vil rett og slett bety at vi gir opp kampen mot rusavhengighet, sier Aasheim til NRK.no."

Og vi kan jo godt holde oss i København, som har sett seg lei av bandekrig som følge av kriminell hasj i byen. Byrådet deres presenterte tidligere en modell for lovlige utsalgssteder av hasj for å mette et behov som ikke lenger kan overlates til kriminelle. Ordføreren uttalte seg negativt(sjekk pollen). Deres første forslag ble raskt avvist av Folketinget, men bystyret gir seg ikke og har i disse dager økt presset på justisministeren for å se nødvendigheten av deres nye forslag om lovlig hasj, en tanke som virker å ha et stort flertall i byens befolkning.

Men det jeg EGENTLIG skulle skrive om i dag er Tsjekkia! For fra og med 1. januar 2010 har landet nemlig redefinert hvilke planter som lovlig kan dyrkes privat og derved regulert forbudet mot planter som Cannabis, Coca, Meskalinholdige kaktuser og Psilocybinholdig sopp. Noen uker etterpå kom begrensningene, også på enkelte syntetiske stoffer; voksne tsjekkere kan per i dag besitte opp til 40stk "magic mushrooms", 15 gram cannabis, 4 ecstasy-tabletter, 5 biter LSD, 1 gram kokain, 1,5 gram heroin og inntil 2 g amfetamin uten å frykte å bli straffeforfulgt av politiet. Debatten raser i landet i dag, ikke for å avskaffe reformen - men for å finne de mest passende grensene i reguleringen. Som funfact må jeg bare nevne at Tsjekkia har telefonkode +420.

Modige politiske beslutninger som den Tsjekkia har gjennomført er et godt første skritt. Suppleringen av disse stoffene er fremdeles i enkelte kriminelles hender, men uten å frykte straff kan private småbrukere supplere seg selv og unngå disse. En statlig kontroll i form av utsalg hadde nok vært bedre, men et sånt tiltak vil være lettere å vurdere etter å ha forsøkt denne politikken over tid. Å slutte å sløse vekk midler på å jage og straffe brukere er det viktigste i første omgang. Jeg må bare gratulere! Selv om denne ideologien ikke kommer frem i norske medier er det en positiv vind som blåser over Europas rusbrukere.

Ting skjer på vestkysten

I staten Washington har debatten rast de siste dagene - jeg sitter i skrivende stund og ser høringen om deres nye lovforslag LIVE nå - HER. Det virker som det får massiv støtte, og dette er ikke dårlig. Forslaget handler om bruk for alle voksne, ikke begrenset til medisinsk bruk - og rammer besittelse inntil 40 gram.

Ellers så venter vi veldig på hva som skjer i California - der The Public Safety Committee nylig godkjente et nytt forslag om å fjerne straff for voksne cannabisbrukere. Saken skal nå videre til deres Health Committee som forventes å bruke lang tid. Kun Nettavisen jeg har funnet av norske medier som dekker utviklingen. Dette er og blir et spørsmål om tid i landet vi har både vår narkotikapolitikk og stor kulturell inflytelse fra. Mer info kommer.
 

Og for å gi litt skryt til østkysten så kan vi gratulere New Jersey med deres legalisering av medisinsk cannabis!

Les mer i arkivet » Oktober 2010 » Juni 2010 » Mai 2010
hits