Rusforskere uenig om effekten av Lundekvam-historien

I dagens VG er flere rusforskere sitert i sine meninger om Lundekvam-historien. Den tidligere proffspilleren i fotball har over tid slitt med alkohol- og kokainmisbruk. Men har det positiv effekt å gå ut offentlig og snakke om disse tingene? Helge Waal mener at effekten er minimal. Han mener de fleste ikke relaterer slike saker til sitt eget liv.

Fra VG's artikkel:
- Så du mener det å sende tidligere rusmisbrukere på skoler for eksempel heller ikke har særlig effekt?

- De advarslene eventuelt ville innvirket på, er de som sannsynligvis ikke ville fått problemer med rus uansett, sier ruseksperten.

- Hva mener du virker?

- Det som ser ut til å virke er å begrense tilgangen, gjøre det dyrere og stramme inn reglene, som vi senest har sett på tobakksrøyking, sier Waal.


Waal foreslår altså lignende tiltak til de vi per i dag har på regulerte rusmidler. Det må sies klart at det på ingen måte er mulig å begrense hverken tilgang, pris eller regelverk med dagens forbudspolitikk. Represjonen mot rusmidler per i dag er et uregulert kaos. Waal har rett i sin vurdering, men må uttale seg vagt av hensyn til debattklimaet. For noen lar seg selvsagt provosere likevel; 

- Jeg blir provosert over slike meninger og åpenbar arroganse. Av de som har reist rundt på skoler har det vært en del som ikke har hatt noen heldig effekt, me
n selv om jeg ikke har forskning på området, mener jeg mange også har hatt utbytte, sier Leiv O. Holstad i Marita-stiftelsen.

Gjennom en video har Holstad snakket til 700.000 norske ungdomskoleelever de siste 20 årene.

- Jeg har bunker med brev, en hel perm full, av folk som mener besøkene våre har hatt noe for seg, sier Holstad.


Holstad nevner ikke om disse kan være gruppen Waal nevnte, de utenfor faresonen. Han lar seg provosere, og velger også å avvise Waals meninger på grunnlag han ikke har vitenskapelig dekning for, noe som fort blir litt pinlig mot en dyktig forsker. Jeg mener Holstad utviser et godt eksempel på Den Norske rusforakten jeg nylig skrev om i Gateavisa. "Nei til rus" er en generell og uheldig holdning i denne problematikken, og muligens en av grunnene til at enkelte grupper som f.eks ungdom er vanskelige å nå frem til. Generaliserte, negative holdninger om rus er vanskelig å overføre til grupper i opposisjon, og ofte er disse mest utsatt.

Det er tøft av Lundekvam å snakke om problemene sine, men noen stor effekt har det ikke. Det hadde vært interessant å høre Waals forslag for tiltak, men oppfølgningsspørsmålene uteblir. Jeg tror Waal har rett, og jeg tror det er på tide at journalistene faktisk tør å trykke enkelte forslag til endring i rusfeltet, fremfor å stampe rundt i moralens gjørme gang på gang.

2 kommentarer

Bjarne Hanserud

09.jun.2010 kl.23:31

Det er allerede åpenlyst, fra et empiriskt perspektiv, at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer.

Vi har gjennom 40 år ført en politikk som virker mot sin hensikt. Samtidig så har du et offentlig system satt i sving, hvor da politi, gjerne i følge med en rusmisbruker oppsøker landets skoler for å fortelle om hvor "farlig" rus er. Dette er i seg selv et tiltak som jeg mener også virker mot sin hensikt, da det på mange måter ikoniserer og forherliger rusmisbruk ved å stemple dette som noe absolut INGEN er fortjent med, dette gjør altså rus forlukkende for de som søker spenning - Samtidig så utsettes de som i utgangspunktet aldri hadde tenkt tanken på noen som helst slags form for rus, for et dilemma. I slike "seanser" samles gjerne hele klassetrinn i en gymsal, hvor da både politi og rusmisbruker forteller om sine opplevelser i forhold til rusmisbruk. Samtidig, hva opplysning angår så er denne delen av rusfeltet utdatert, så istedenfor å spre sannferdig informasjon om rus spres løgner i form av skremsel.

Når Lundekvam i sitt intervju med TV2 sier at han har slitt med alkoholmisbruk OG rusmisbruk, ja da skjønner vel de fleste at her har vi den gemene hops oppfatning av hva alkohol i seg selv er. "Pytt pytt, ikke sååå farlig". Burde han ikke istedenfor ha sagt "Jeg har et rusproblem", for tro det eller ei, alkohol er mer skadelig på selve organismen enn hva kokain er.

Det er et dobbeltmoralistisk spill fra legaliseringsmostanderne, som ikke evner å være realistiske mht fakta, samtidig er det viktig å skille bruk og misbruk. Som Bjørn Hjelmerud skrev i en kommentar på facebook. "Når det er snakk om ideologi og fakta, ja da seirer som regel ideologien, desverre."

Det er på tide å ta moralismen ut av politikken.

Som alltid, stå på Reynolds!

Torkel Bjørnson

07.nov.2010 kl.19:15

Husker relativt godt da Maritastiftelsen var på min ungdoms- skole og holdt foredrag. Det var tidlig på 90-tallet. De klarte å overbevise meg, og jeg meldte meg inn ved å kjøpe en «button» til 20(?) kroner.

Da jeg noen år senere begynte å gjøre meg egne erfaringer, følte jeg meg noe «lurt» av Maritastiftelsen, og måten de hadde lagt frem informasjonen på. Husker ikke noe konkret, bare den generelle følelsen jeg fikk.

Er det noen som har materialet de brukte på denne tiden, eller har filmet en seanse? Finner bare denne på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=cr2mbvkC8tQ

TREFFER MAN MÅLGRUPPEN?

Mange finner foredragene til Maritastiftelsen gripende, og de hindrer nok noen i å prøve de illegale rusmidlene. Men treffer man målgruppen? Her er jeg enig med Helge Wall -- man gjør nok dessverre ikke det.

Det er samme effekten med kriminaliseringen. Den preventiv effekten virker hovedsakelig på de som ikke befinner seg i fargegruppene.

For å ta et anekdotisk «bevis»:

Jeg spurte en gang et meget oppegående, resurssterkt og veltilpasset individ om vedkommende ville prøvd cannabis om det var lovlig? Personen svarte: Tja, om jeg f.eks. hadde sett det i apotekhylla på CC Vest, så godt mulig det.

For de fleste jeg vet om med et overforbruk av cannabis, virket den legale statusen aldri som et hinder. For en del virket det snarere tvert om; det gjorde det spennende, tøft, rebelsk og var med på å skape en avstand mellom brukeren og «de streite A4-menneskene».

INTEGRERING, INTEGRERING, INTEGRERING

Villintegrerte individer har (potensielt) mye å tape på å bryte med samfunnets normer og regler. De marginaliserte føler ikke samme tilhørighet til samfunnet, og for dem kan det å bryte normer eller regler være med på å gi dem en identitet.

Og for å runde det hele av med et retorisk spørsmål: I hvilken gruppe tror du de som har, eller vil utvikle, rusproblemer oftest befinner seg?

Skriv en ny kommentar

hits